18.00: Norge - Slovenia
I fjor organiserte «Håndballens Venner» tur for 100 medlemmer til VM i Spania. I år blir de rundt 60 totalt i mesterskapet. Ifølge leder Sigvald Magelssen (76) har det aldri vært færre siden supporterklubben ble startet i 1988.
– Hvor er det blitt av de 40? Det er et spørsmål, sier styremedlem Stein Vidar Lie (77). Sammen med Liv Heidi Johnsen (56) og Laila Nilsen (55) skaper de litt liv i den høstgrå gågaten ved Sava-elven i Ljubljana. De to Eidsvoll-kvinnene er blant de yngste blant de 36 supporterne som har støttet Norge i gruppespillet.
Men Magelssen mener at frafallet ikke har med alder å gjøre.
Slik reagerer håndballjentene på alle de tomme setene i mesterskapet:
– Jeg tror det mest å gjøre med at vi er i november. Folk er vant til mesterskap i julemåneden desember. Dessuten tror jeg det handler om litt tyngre tider i Norge. Det er ikke noe tvil om at det er dyrt å være med hit, sier han.
Han anslår at han må ut med rundt 35.000 kroner for alt i de 17 EM-dagene. Da er reise, billetter og hotellopphold inkludert.
– Vi elsker håndball. Det er glødende interesse for sporten og veldig trygt å reise med «Håndballens Venner». Alt er ordnet om du bare husker pass og koffert, sier Magelssen.
Både leder Magelssen og styremedlem Lie var på tribunen da Norge slo gjennom med VM-bronse i Rotterdam for 36 år siden. Begge er pensjonerte lærere og tidligere håndballtrenere.
– Det er mange som har vært med hele veien, sier Magelssen, som har over vært til stede på over 40 håndballmesterskap opp gjennom årene.
– Vi skulle gjerne hatt med yngre folk. Det har kommet en del yngre på mesterskap i Sverige og Danmark, men det er litt mer komplisert å reise hit, sier Stein Vidar Lie.
Fikk du med deg denne skandalen i håndball-EM?
– Hvis dere ikke får med yngre så vil dere fade ut?
– Det er viktig å få med yngre folk. Vi ser at det er en del yngre som reiser på egen hånd. Det gjør det nok billigere, påpeker Lie fra Grue i innlandet. Han fikk håndballen inn med morsmelken da han spilte på klasselaget med senere landslagsspillere i Elverum på 1950-tallet.
– Det er ikke noe artigere enn dette, påstår Magelssen.
Han var med «Håndballens Venner» ble stiftet etter håndballjentenes første OL-medalje. Dizzie Tunes-legenden Yngvar Numme ble valgt til den første lederen i entusiasmen etter Norges gjennombrudd som håndballnasjon.
Supporterklubben har i dag om lag 750 medlemmer, men opererer med husstandsmedlemskap. Magelssen anslår at det totale medlemstallet er mer enn 1000. Til Slovenia er det med mange ektepar.
Stein Vidar Lie har vært med på hele oppgangen. Han var i trenerteamet til juniorlandslaget på begynnelsen av 1980-tallet. De leverte spillere som Trine Haltvik, Siri Eftedal og Anne Migliosi til landslaget som tok Norges første medaljer.
Han var på plass på tribunen allerede under VM i 1982 da senere landslagssjef Marit Breivik spilte sitt siste mesterskap.
– Vi hadde det fryktelig moro. Sven Tore Jacobsen var selvutnevnt supporterleder. Han tok grep, for å si det slik. Vi hadde en artige episode hvor dommerne fra Øst-Europa pekte på hjørnekast. Men Jacobsen kastet seg opp. Det vi gjorde vi andre også. Dommerne snudde 180 grader på hælen og pekte på straffemerket, ler Stein Vidar Lie.
Jacobsen ble rett etterpå landslagssjef og førte Norge til de første medaljene. Breivik videreførte suksessen og sendte Norge til topps. Thorir Hergeirsson har fortsatt oppgangen. Norge har vunnet 14 internasjonale gull og 30 medaljer.
– Jeg kan ikke se noen lag med høyere toppnivå her i EM heller, sier Lie. «Håndballens Venner» går sjelden hjem når Norge er ferdig. Og tenker vi ikke på puben.
– Da Norge tapte kvartfinalen for Serbia under VM i Beograd i 2013 var det 20.000 til stede. Men da Danmark skulle spille den neste kampen gikk 19.500 serbere ut av hallen. De var ikke der for å se håndball, sier Stein Vidar Lie.
Håndballens venner svelget skuffelsen og ble på kampene mesterskapet ut. Interessen for selve spillet forble i Kombak Arena. Der ble supporterne under EM året før tatt fra bjellene i inngangen.
– Det var kanskje ikke så rart. Bjellene kan jo kastes. Vi har sett andre supportere kaste ting ned fra tribunen. Vi lager bråk, men ikke sånn bråk, beskriver Laila Nilsen.
– Det blir ikke supporteropptøyer med dere?
– Nei, det blir det ikke. Langt ifra, svarer Lie.
– Dere er ikke de villeste supporterne?
– Nei, men vi holder trøkket oppe. Spillerne hører oss, sier Liv Heidi Johnsen.
– Vi prøver å være korrekte. Vi støtter vår egne og respekterer de andre. Det heter fair play. Ikke alle er motgangssupportere. Det er ikke alle de andre. Det ble bli stille i fjøset hos de ungarske supporterne tirsdag, følger Lie opp etter at Norges 10-målsseier avsluttet gruppespillet.
– Når vi kommer ut fra tribunen ble vi gratulert av motstandernes supportere. Det er ikke sånn som i fotball, sier Laila Nilsen.
Etterpå ble det fest i sentrum av den slovenske hovedstaden
– Det skjer mye morsomt. Alt egner seg ikke på trykk, avslører Liv Heidi Johnsen.