– Forbundene vil da komme til et punkt hvor de ikke kan finansiere sportslige opplegg for seniorlagene. Bare et fåtall utøvere vil kunne klare å lage en egen struktur, sier Pierre Mignerey til VG.
Han var i mange år renndirektør for langrenn i FIS. Nå er Mignerey sportssjef i det franske skiforbundet – som omfavner alpint, skiskyting, langrenn, hopp og kombinert blant annet.
Før sesongstart nekter flere av Norges største vintersport-profiler, inkludert alpinistene Lucas Braathen, Aleksander Aamodt Kilde og langrennsløper Johannes Høsflot Klæbo, å signere landslagsavtalen på grunn av en pågående tvist med Norges Skiforbund (NSF) om eierskapet til utøvernes markedsrettigheter.
Det har lenge vært diskusjoner og forhandlinger om hvem som eier utøvernes markedsrettigheter. Nærmeste bestemt «image rights», som på norsk blir bilderettigheter.
Mignerey har fått med seg deler av stjernekonflikten i Norge. Han kommer med en klar advarsel mot å gi utøverne for mye spillerom kommersielt.
– Mange nasjoner er allerede på kanten av stupet og sliter med å få på plass et sportslig opplegg som kreves for å kjempe på høyeste nivået, sier Mignerey.
I våres gjorde Frankrike store økonomiske kutt. Alle grener måtte legge ned juniorlag og flere trenere/støtteapparat mistet jobben.
Pål Kleven, advokaten fra Kleven & Kristensen som representerer alpinistene og Klæbo i markedskonflikten med forbundet, svarer dette på Mignereys uttalelser:
– Jeg deler langt på vei Mignereys bekymringer. Det er essensielt at forbundets økonomi ivaretas på best mulig måte, og at utøverne bidrar til dette gjennom den såkalte landslagsmodellen. For at landslagsmodellen skal være bærekraftig og rettferdig må den imidlertid forvaltes i henhold til de regler som gjelder – nemlig at utøverne må ha kontroll og medbestemmelsesrett over bruken av sine bilderettigheter.
– Ellers frykter jeg at flere utøvere vil bli misfornøyde og stå utenfor landslaget i fremtiden. Og jeg minner om at NSFs eget lovutvalg selv har uttalt at utøverne kjemper for å hegne om den norske landslagsmodellen.
Skiforbundets eget lovutvalg (LPU) har gitt utøverne full støtte og mener de har krav på mer forutsigbarhet.
Lovutvalget anbefaler skistyret å vedta utøvernes ønske og forslag til en landslagskontrakt, som de mener er innenfor idrettens regelverk.
Dette har skistyret foreløpig ikke hørt på. VG har sendt Arne Baumann, generalsekretær i skiforbundet, en rekke spørsmål rundt status i skistyret på markedskonflikten. Men han vil ikke kommentere saken i media nå.
De siste dagene har konflikten blitt enda mer tilspisset ved at Lucas Braathen la ut en Instagram-reklame som vakte reaksjoner i skiforbundet. Det ble også kjent at Jarl Magnus Riiber har blitt kalt inn til oppvaskmøte for reklame som trosset skiforbundets avtaler.
Pierre Mignerey mener å se likheter mellom de norske skistjernenes ønske om mer kommersiell forutsigbarhet og de som mener at privatlag er veien å gå for skisporten. Klæbo kom i fjor med et forslag om revolusjonere skiidretten med privatlag fremfor nasjoner i verdenscupen.
– Et slik system vil åpenbart ha veldig stor innflytelse på hele strukturen for hvordan ski-idrettene er i hele verden. Fordi mesteparten av de forskjellige forbundene sine ressurser kommer fra bilde-kommersialisering av deres beste lag, mener Mignerey.
– Mindre ressurser for forbund vil bety problemer med å finansiere alle andre sportslige opplegg – som utvikling, treningssenter, juniorlag og deltagelse i yngre klasser, legger han til.
Klæbo takket nei til landslagsplass i år. Langrennsstjernen trenger derfor å få på plass en representasjonsavtale for å få gå verdenscup.