HATOBJEKT: Få fotballspillere har blitt mer hatet enn Luis Figo ble da han gikk fra Barcelona til Real Madrid sommeren 2000. Her sammen med daværende klubbpresident, Florentin Perez (t.v.) og Real Madrid-legenden Alfredo Di Stefano. Foto: Desmond Boyla/ REUTERS
JUBEL: Barcelonaspillerne jubler etter seieren 6-2 på Santigo Bernabeu i mai 2009. Med seieren sikret Barcelona i praksis ligagullet foran Real Madrid. Foto: AP Photo/Daniel Ochoa de Olza
LEGENDE: Johan Cruyff var en stjerne i Barcelona, både som spiller og trener. Foto: AP Photo/Manu Fernandez, File
VANT: Real Madrid vant forrige El Clasico i mars med 2-1 på Santiago Bernabeu. Her jubler de hvite for Sergio Ramos sitt vinnermål. Foto: REUTERS/Paul Hanna

224 offisielle kamper og 739 mål. Mye har skjedd siden det aller første El Clasico ble spilt den 13. mai 1902. Både i verden og i oppgjørene mellom Real Madrid og Barcelona.

Vi har sett på noen av de mest kjente oppgjørene og hendelser som har vært med på å gjøre El Clasico til kanskje verdens mest kjente fotballrivaleri.

DIREKTE 18:

Dragkampen om Di Stefano

Som representanter for hver sin store region i Spania, har rivaleriet mellom Real Madrid (Castilla) og Barcelona (Catalonia) alltid vært til stede. Men i 1953 nådde rivaleriet nye høyder, og i hovedrollen stod en argentinsk stjernespiller.

Alfredo Di Stefano dominerte i søramerikansk fotball i etterkrigsårene, og hadde banket inn 90 mål på 102 kamper for den colombianske klubben Millonarios. Både Real Madrid og Barcelona ville hente spissen, men det skulle bli lettere sagt enn gjort.

Barcelona sendte representanter til Colombia for å forhandle med Millonarios om en overgang. I tillegg eide Di Stefanos moderklubb, River Plate, rettighetene hans fra 1955 og utover. Barcelona ble enige med River Plate, men hadde større problemer i Colombia.

Representantene satte nemlig harde ultimatum for at overgangen skulle gå igjennom, noe Millonarios nektet å finne seg i. Og når colombianerne avslo, hjalp de Di Stefano å rømme fra Colombia.

Di Stefano skrev senere under for Barcelona og overgangen ble godkjent av FIFA, som ikke visste at Di Stefano hadde forlatt Millonarios uten tillatelse. Overgangen ble imidlertid stoppet av det spanske fotballforbundet. Imens hadde Real Madrid blitt enige med både Millonarios og River Plate om en overgang, og da Di Stefano kom til Spania i mai for fullføre forhandlingene med Barcelona, overbeviste Real-president Santiago Bernabeu argentineren om å signere for hovedstadsklubben istedet.

Etter alt oppstyret bestemte det spanske fotballforbundet at Di Stefano skulle spille fire sesonger i Spania, to for Real Madrid og to for Barcelona. Barcelona trakk seg senere fra denne avtalen. Mens Real har hele tiden har hevded at dette ble gjort frivillig, mener Barcelona at de trakk seg etter press fra Franco-regimet.

Di Stefano feiret det hele med å score to mål i hans første El Clasico som Real Madrid vant 5-0. ## Cruyff til Barcelona

Om Franco spilte en aktiv rolle mot Barcelona i 1953, gikk hans politiske innflytelse i katalanernes favør 20 år senere.

Johan Cruyff hadde vunnet tre europacuptitler på rad med Ajax, og var på høyden av sin karriere. Sommeren 1973 var det igjen en kamp mellom Real Madrid og Barcelona for å sikre seg nederlenderens underskrift. Cruyff avslo tilbudet fra Real Madrid og ga begrunnelsen at han aldri kunne spille for en klubb med «forbindelser til Franco».

Istedet skrev han under for Barcelona, og sikret seg en plass i katalanernes hjerter da han i februar i 74 ledet Barcelona til seier 5-0 på bortebane mot rivalen. Og populariteten sank neppe noen dager senere da han ga sin nyfødte sønn navnet Jordi, det samme navnet som helgenen av Catalonia.

Fra 5-0 til 0-5

Cruyff gikk fra å være en legende som spiller til å bli en trenerlegende i klubben da han gjorde Barcelona det dominerende laget i spansk fotball på starten av 90-tallet.

Med stjerner som Guardiola, Laudrup, Koeman og Stoichkov vant laget fire ligatitler på rad fra 1991 til 1994, og vant også europacupen i 1992. 8. januar 1994 kom et annet høydepunkt for Cruyffs «drømmelag» da de slo erkerivalen Real Madrid med 5-0 på Camp Nou. Nyervervelsen Romario scoret tre av målene i utklassingen.

364 dager senere ble rollene snudd på Santiago Bernabeu. Etter en krangel med Barca-trener Johan Cruyff hadde Michael Laudrup byttet side og gått til Real Madrid, og den danske stjernen spilte en sentral rolle da hovedstadslaget fikk sin hevn ved å slå Barcelona med samme siffer, 5-0. Også i denne kampen ble det scoret et hattrick av en søramerikaner. Chilenske Ivan Zamorano ble kampens store spiller med sine tre mål.

«Skammens derby»

Michael Laudrup var nok ikke en populær mann i Catalonia etter overgangen sommeren 1994, men ingenting kan måle seg med det som skjedde seks år senere da Luis Figo gikk fra Barcelona til Real Madrid.

Portugiseren ble kjøpt for rekordsummen 60 millioner euro (ca. 450 millioner kroner), og ble med en gang hatobjekt nummer én i Barcelona. Det var tydeligere enn noen gang da Real Madrid gjestet Barcelona i november 2002, tre sesonger etter overgangen. Deler av Barcelona-fansen kastet gjenstander etter Figo så fort en anledning bød seg. Det hele toppet seg da Figo var ute ved cornerflagget for å slå et hjørnespark, og en supporter kastet et grisehode etter «svikeren».

I ettertid har kampen fått navnet « Derbi de la Vergüenza», eller «Skammens derby».

Barcelona-dominans

I de senere årene har Barcelona vært det dominerende laget. Ikke bare i El Clasico, men også i Spania og Europa. Siden 2008 har katalanerne vunnet fire av fem ligatitler og vunnet Champions League to ganger. Fra desember 2008 til desember 2011 vant Barcelona seks av syv ligaoppgjør mot Real Madrid, og flere var rene utklasninger.

Mest ydmykende var nok seieren på Santiago Bernabeu i mai 2009. Gjestene utklasset Real Madrid fullstendig med hele 6-2 på fremmed gress, og sikret i praksis ligagullet i La Liga med seieren. Barcelona vant ligaen ni poeng foran Real Madrid, vant den nasjonale cupen og slo også den regjerende mesteren Manchester United i Champions League-finalen.