Det var muskler, et skikkelig skippertak, og en spillestil som Rikard Norling ikke er tilhenger av i det hele tatt, som berget det ene poenget mot Jerv. Det forteller at det er tilfeldighetene som råder både på banen og sidelinjen.

At Brann la om i pausen og gikk over til det enkle, bidro til å berge det ene poenget. Men fem kamper ut i sesongen savner jeg en rød tråd. Både i valg av spillere, og spillestil.

Etter 0-3 og en elendig kamp mot Hødd, er det kanskje ikke noe å si på at det kom endringer mot Jerv. Selv om det av og til kan være smart å gi spillerne som ble ydmyket i siste kamp, en ny sjanse. Norling valgte det stikk motsatte.

Noen av valgene hans var av den svært merkelige sorten. Hvorfor var det nødvendig å bytte keeper? Alex Horwath har ikke storspilt, og burde tatt 0-3-scoringen mot Hødd. Men ellers har han levert spill til middels karakter. Kenneth Udjus voktet målet mot Os, reddet to langskudd, og var skyld i Os-scoringen. For meg var det ikke god nok søknad til å få keeperplassen, og det var ikke direkte overraskende at famlende spill i feltet fra Udjus kostet en scoring, og ellers skapte usikkerhet i de bakre rekker.

Enda mer overrasket ble jeg over valget av den sentrale midtbaneduoen. Bismar Acosta og Vadim Demidov har defensiv styrke, men uten løpskraft på midten manglet Brann noe helt vesentlig. To midtstoppere var en for mye.

Bergens Tidendes kommentator Tore Strand.

Da Norling sendte muskel-duoen Jacon Orlov og Azar Karadas på topp, skjedde det endelig noe fremover på banen for et Brann-lag som ikke spilte seg til en eneste skikkelig målsjanse før pause. Da Brann benytte seg av "route one," fikk Jerv-forsvaret trøbbel.

Slik fotball blir sett ned på i de innerste fotbalsirkler der estetikk for mange betyr mer enn resultater. Jeg undres gang på gang over at ikke Brann, som mange andre lag, starter kampene med en enkel stil, for så å finne frem finspillet når oppgjøret har satt seg, og en eventuelt har begynt å dominere en kamp.

Brann møtte Hødd og fikk sjokk, og mot lille Jerv gikk det én omgang før Brann fant ut av det. Ett poeng på de to kampene er svakt, og både prestasjoner og poengfangst så langt i sesongen er langt under det en bør forvente av et lag som Brann.

Derfor venter jeg spent på fortsettelsen. Hvilken stil velger Brann når Ranheim kommer på besøk torsdag? Trønderne kjenner divisjonen, er godt organisert, og fysisk sterke. Og de har en helt tydelig plan som de følger. Den savner jeg hos Brann.

I går var det seks endringer hos Brann i forhold til laget som startet mot Hødd. Kun fire spillere, Nouri, Demidov, Husklepp og Larsen, startet i samme posisjon i går som mot Hødd. Det forteller meg at Norling famler i blinde, og er langt unna å finne det laget som han på denne tiden av sesongen for lengst burde hatt grunnstammen til.

En kan selvfølgelig gi honnør for en viss moral og guts som snudde 0-2 til 2-2, men er det ikke en selvfølge at en skal blø for drakten og sloss og fighte hver gang det er kamp?

Jeg klarer ikke å se oppgjøret på annen måte enn at dette var nok en svak Brann-kamp, og at hvis ikke kursen endres kan Brann glemme tanken om opprykk. 1,25 poeng pr. kamp gir 37,5 poeng til sammen. I fjor hadde det holdt til en 12. plass. Den Nest Sotra sikret seg, tre poeng foran Alta som rykket ned!