LIVERPOOL (aftenposten.no): Pappa Eddie Walton (51) har sett Liverpool vinne serien 12 ganger, sønnen David (22) venter fortsatt på det første gullet.

Far og sønn Walton har vokst opp nøyaktig samme sted, men i to helt ulike fotballbyer. Eddie (51) er født rett inn i Liverpools storhetstid, fra han som guttunge på tampen av 70-tallet begynte å gå på kamper håvet laget inn ligagull eller ligagull.

— Utover 80-tallet begynte vi nesten å ta det for gitt, at når vi rykket fra på tabelltoppen så kom det til å gå veien nesten uansett. Det var et bekymringsfritt liv å være Liverpool-supporter da jeg vokste opp.

Det samme kan ikke sies for hans sønn Daniel (22), som er født like etter at gulltørken satte inn. Eddie beskriver de siste 24 årene som frustrerende, og med et stort savn.

— Siden jeg fikk egne barn har vi jo vunnet alt av cuper ... Men det er ligagullet som er selve den hellige gral i engelsk fotball.

Så nå, nå gjelder det å holde tungen rett i munnen.

Roooolig nå

Det er gode tider for fotball og overtro i Liverpool.

For en utenforstående er det åpenbart å se at nervene er i høyspenn. Ute på gatene i gamlebyen av Liverpool ønsker tilfeldige forbipasserende hverandre lykke til, etterfulgt av en nervøs latter. "Sturridge er kampklar", leser en kar høyt fra mobilen på bussholdeplassen, og blir umiddelbart omringet av medpassasjerer som vil få med seg siste nytt om den skadeutsatte spilleren.

— Du ser etter tegn hele tiden, hver dag. Da jeg satte meg i bilen på vei fra jobb her forleden spilte de en gammel Liverpool-låt fra barndommen min og da skvatt jeg til. Hva er sjansen for at de spilte akkurat den sangen idet jeg satte meg i bilen? Hvor utrolig er ikke det? Det må være et tegn, slår Eddie fast.

David har også opplevd lignende ting den siste tiden.

— Da jeg og noen kompiser hadde vært og laget et banner tok vi det med oss på en pub etterpå for å ta en øl. Og gjett hvilket bord vi satt på? Bord nummer 19!

— 19?

— Ja, det er så mange ligatitler Liverpool har dersom vi vinner i år. Hårene reiste seg på armene mine da jeg så det, nummer 19. ## Mye på spill

Det er i deres hender nå. Klarer Liverpool å holde hodet kaldt og vinne de resterende tre kampene er gullet deres. Og byen og klubben som i en årrekke var selvsikre gullgrossister er ute av trening.

Presset går hardest utover de unge, tror David. De som aldri før har kunnet juble over ligagull.

— Mot West Ham ble en ung fyr ved siden av meg dårlig av nervene og måtte bare gå fra stadion midt i kampen. Vi har jo allerede levert en sesong over forventning, men dersom vi ikke vinner nå føles det som hele landet vil le av oss.

En av Davids kompiser havnet på legevakten etter Norwich-kampen med uforklarlige smerter i brystet. Legen sykmeldte han, og diagnosen? Han er så nervøs for Liverpools sjanser i ligainnspurten at det har satt seg som angst i brystet.

— Det er mange som er veldig overtroiske her. Og jeg merker det selv, dersom noen drister seg til å si ”når vi vinner ligaen” rygger jeg umiddelbart, sier David og holder hendene beskyttende opp foran seg, som om noen har bannet i kirken.

— Om vi vinner ligaen heter det, ikke når.

Nervevrak

Denne våren har det vært en egen spent sitring i Liverpool. Byen er ifølge Walton-familien ikke til å kjenne igjen. Flere fotballturister enn vanlig har tatt turen til havnebyen, og i fotballbutikkene er det tykt med folk som skal sikre seg kampprogram og en ekstra trøye fra sesongen som kan bli stående som vendepunktet i Liverpool-historien. Og jeg sier kan, for er det en ting de ekte liverpudlians ikke vil ha noe av, så er det å ta gledene på forskudd.

— Vi har en filosofi her i Liverpool, og det er at vi aldri ser lenger enn til neste kamp. Slik har det vært siden Bill Shanklys tid. Vi tør ikke se lenger enn det, sier Eddie.

Ingen får snakke om l-ordet. Ligagull. Det unevnelige. Som om man ødelegger sjansene dersom man våger å ta ordet i sin munn. De har brent seg så mange ganger før at de er livredde for å trå feil når det gjelder som mest, og snuble på målstreken.

Unge drømmer

Liverpool-brødrene Joel (11) og Taylor (7) Speers er blant de få som tør å si høyt det alle rundt dem håper på.

— Jeg er helt sikker på at vi vinner ligaen, og at vi slår Chelsea 3–1. Målene scorer Suarez, Gerrard og Coutinho, slår eldstemann kontant fast.

Pappa Michael (35) skyter umiddelbart inn et par forbehold og usikkerhetsmomenter. Han var på sønnenes alder våren 1990, da Liverpool tok sitt forrige seriegull, og han er langt fra like skråsikker som dem. Men han har en god følelse, sier han. Det er noe uforklarlig i luften, noe som minner om 2005, den gang Liverpool på smått mirakuløst vis vant mesterligaen.

Og dersom, bare dersom, gullet havner i Liverpool i år har den lille familien planene klare.

— Vi skal få se dem kjøre gjennom gatene med pokalen, det har pappa lovet. Og vi skal få lov å være med på festen, sier lillebror Taylor.

Eddie derimot mener det bare er en eneste ting som er sikkert før søndagens Chelsea-oppgjør:

— Det blir intenst, spennende og nervøst. Og jeg har garantert ingen negler igjen når dommeren blåser av kampen.

Sportsdøgnet