Statistikksenter Premier League:

Det ville være løgn å si at Joe Cole har hatt en pangstart i Liverpool-trøyen. Den ulykksalige Premier League-debuten endte med marsjordre før 1. omgang var unnagjort etter en ufin takling av Arsenals Laurent Koscielny.

Men elendigheten stoppet ikke med det for stakkars Cole. Kort tid etter sin famøse Liverpool-debut, fikk landslagsvingen vite av det britiske rettsvesenet at førerkortet hans nå er i fare etter at han råkjørte i november i fjor.

Som om ikke det var nok misbrukte Cole en gylden mulighet til å score sitt første Liverpool-mål, da hans svake straffespark mot Trabzonspor i Europa League-kvalifiseringen, ble reddet av det tyrkiske lagets keeper.

Kanskje er det en mager trøst for Joe Cole, men det finnes en rekke spillere som har hatt det enda tyngre når de har debutert for sine nye lag.

Hvem husker vel ikke Nigel Cloughs lompe av et skudd som Erik Thorstvedts fomlet i mål i sin første kamp mellom Tottenham-stengene? Erik «The Horrible», prydet sportssidene i engelske tabloidaviser, som antydet at det norske juletreet på Trafalgar Square var mer mobilt enn den norske sisteskansen.

Nå fikk riktignok Thorstvedt sin revansje, blant annet ved å vinne FA-cupen med Spurs i 1991. Det er imidlertid mange på min liste som aldri fikk noen ny sjanse etter å ha feilet stygt i debuten, og når vi ser hvilke blundere de gjorde seg skyldige i, er det kanskje ikke så rart.

10. Andy Goram: Den skotske burvokteren har sikret seg en selvskreven plass i alle fotballbøker som omhandler morsomheter. Da en avis skrev at Goram led av en mild form for schizofreni, svarte fansen med å synge There's only two Andy Gorams. I sitt comeback for Oldham mot Cardiff i 2002, kunne Oldham saktens ha trengt to utgaver av den tidligere skotske landslagskeeperen. Cardiff rundtspilte nemlig Oldham på sistnevntes hjemmebane Boundary Park, og stakkars Goram måtte plukke ballen ut av nettet hele syv ganger i en kamp gjestene for øvrig vant 7-1. En tristere retur til Oldham, for øvrig den eneste av Gorams 11 ulike klubber han spilte to ganger for, kunne skotten knapt ha fått.

9. Graeme Souness: Liverpool-legenden ble hentet til Rangers som spillende manager i 1986. Souness var kjent for sin tøffe stil på banen, men noe godt forbilde i Rangers-debuten var han definitivt ikke. Hibernians George McCluskey fikk en noe uønsket «suvenir» fra møtet med den spillende Rangers-manageren. Merkene etter to sett med knotter, «prydet» Hibernian-spillerens mage etter en grisete takling av Souness. Naturligvis ble Souness sendt i dusjen etter bare en drøy halvtimes spill. Til Souness sitt forsvar skal det sies at han fikk atskillig mer å juble for siden. Han ledet nemlig Rangers til ligagull og triumf i ligacupen i sin første sesong på Ibrox. Ikke noen dårlig start på managerkarrieren for Souness. Dessverre gikk resten av managerkarrieren i all hovedsak den veien høna sparker etter at Souness forlot Glasgow.

8. Billy O´Rourke: Neppe et navn du drar kjensel på, men du skal være en kynisk jævel for ikke å føle sympati med den tidligere Burnley-keeperen. I fire sesonger ventet han tålmodig på sin sjanse mellom stengerne, og da den omsider kom i en kamp mot Queens Park Rangers 27 oktober 1979, var det til alt overmål i en tv-sendt kamp. Dessverre ble det ingen minnerik affære for sisteskansen ettersom QPR vant 7-0. Lokalavisen Burnley Express kåret O´Rourke til Burnleys beste spiller den dagen, men keeperen var likevel utrøstelig. Til tross for den vonde debuten var imidlertid Billy en meget populær skikkelse i Burnley i mange år. Dessverre døde Billy av en hjerneblødning i januar 2002, bare 41 år gammel.

7. Glenn Keeley: Det er ikke alle forunt å debutere i det berømte Merseyside-derbyet mellom Liverpool og Everton. Glenn Keeley gjorde det, men har nok for alle ettertid ønsket at han ikke gjorde det. Keeley var på lån fra Blackburn og fikk sin Everton-debut i 1982. Han gjorde seg mest bemerket med sitt helhjertede forsøk på å rive skjorten av Kenny Dalglish. Det resulterte i marsjordre etter 30 minutter og Liverpool vant kampen 5-0. De fleste som spiller i et Merseyside-derby sikrer seg en opplevelse for livet, Keeley prøver nok fremdeles å glemme sin. Etter den famøse debuten, akslet han aldri den blå Everton-trøyen igjen.

6. Garry Flitcroft: Beskrevet som et av de største talentene på de britiske øyer da han i 1996 forlot Manchester City til fordel for Blackburn Rovers. Debuten mot Everton varte i “hele” tre minutter. Da plantet han en albue i ansiktet på Tony Grant, og fikk marsjordre. Senere måtte Flitcroft også slåss i retten mot tabloidaviser som ivret etter å fortelle om hans utenomekteskapelige affærer med både sykepleiere og strippere. I dag er han manager i amatørklubben Chorley FC som trekker snaue 300 tilskuere i snitt til sine hjemmekamper.

5. Ade Akinbiyi: Burnley betalte 600.000 pund til Stoke for Akinbiyi, som bokstavelig talt fikk en debut med smell. Han skallet nemlig ned Sunderlands George McCartney etter bare to minutter og ble naturligvis sendt sporenstreks i dusjen. Resten av sesongen banket imidlertid spissen inn mål på bestilling og ble året etter solgt til Sheffield United for 1,75 millioner pund. I stålbyen fant Akinbiyi seg aldri til rette og kom tilbake til Burnley. Hans andre debut for “The Clarets” endte langt bedre enn den første, med scoring mot Reading i FA-cupen.

4. Lionel Messi: Beviset på at selv de største stjernene har hatt sine svin på skogen. I dag trollbinder den argentinske driblefanten fotballelskere verden over både på klubblaget Barcelona og det argentinske landslaget. Debuten med flagget på brystet ble imidlertid svært kort. Messi ble byttet inn etter 63 minutter mot Ungarn, men ble utvist bare to minutter senere for en angivelig nedskalling av Ungarns forsvarer Vilmos Vanczàk. Det skulle være både unødvendig og overflødig å si at Messi har slått kraftig tilbake siden.

(Artikkelen fortsetter)

3. Jason Crowe: Et av uendelig mange talenter som har gått gradene i Arsenals ungdomsakademi. Som de fleste av Arsenals fremtidshåp, fikk Crowe sin debut i ligacupen. Inbytteren klarte imidlertid å sette en uønsket rekord. Han ble utvist etter fattige 33 sekunder mot Birmingham, og har med det sikret seg en plass i historiebøkene for den raskeste utvisningen av en debutant på de britiske øyer. En rekord som sannsynligvis vil bli stående i lang tid.

2. Ali Dia: Det aller meste rundt Ali Dias svært korte Southampton-opphold er i grunnen bare komisk og til å le av. Det spørs imidlertid om daværende Saints-manager Graeme Souness er enig. 23 november 1996 har uansett blitt stående som en merkedag i engelsk fotballs historie. Ali Dia, som Souness knapt hadde sett i aksjon, ble byttet inn for en skadet Matthew Le Tissier etter 32 minutter. Verken Souness, Southamptons spillere, eller fansen for den slags skyld, trodde knapt det de så etter at Dia entret banen. Han var nemlig så katastrofalt dårlig at han ble byttet ut igjen etter 53 minutter til fordel for Ken Monkou. Men hvordan i alle dager kunne det ha seg at den daværende 31-åringen i det hele tatt fikk slippe ut på banen?

Historien er i korte trekk omtrent slik: Southampton-manager Graeme Souness fikk en oppringning, angivelig fra den tidligere libanesiske stjernespilleren George Weah, som tipset Souness om fetteren sin som hadde spilt for Paris St. Germain. Ikke nok med det, Dia skulle også ha spilt 13 ganger for Senegal. Her kunne Souness gjøre en kupp. Dia ble signert i all hast, og selv etter en redselsfull treningsøkt med laget, som fikk flere av spillerne til å ane ugler i mosen, var Dia med i Southampton-troppen til oppgjøret mot Leeds. Etter sine 21 elendige minutter i Southampton-trøyen, møtte Dia til alt overmål opp til fysioterapeuten dagen etter for å få behandling for en skade han pådro seg i kampen. Deretter forlot han klubben og kom aldri tilbake. Trolig like greit. Dia hadde nemlig aldri spilt for Paris St. Germain, ei heller for det senegalesiske landslaget. Oppringningen Souness hadde fått dager i forveien var naturligvis ikke fra Weah, men fra en av Dias kamerater.

Ikke uventet topper Dia samtlige lister som har blitt laget over Premier Leagues dårligste spillere gjennom tidene, og sannsynligvis vil han ha den førsteplassen til odel og eie.

1. Jonathan Woodgate: Det skal mye til for å toppe Ali Dias katastrofale opptreden for Southampton, men det klarer faktisk Jonathan Woodgate. Midstopperen var, ikke overraskende, skadet da han signerte for Real Madrid og måtte vente over et år på sin debut for det spanske storlaget. Woodgate fikk riktignok et par kamper for Readl Madrid i sesongoppkjøringen, men hans første opptreden i en obligatorisk kamp, mot Atletico Bilbao, endte katastrofalt. Først scoret midtstopperen et spektakulært selvmål. Woodgate skulle klarere et innlegg. men endte i stedet opp med å stupheade ballen i mål bak Iker Casillas. Men elendigheten stoppet ikke med det for Woodgate. Han ble nemlig også utvist, etter å ha pådratt seg to gule kort. Lagkameratene prøvde fortvilet å overbevise dommeren om å forandre mening, men til ingen nytte. Woodgate fikk imidlertid en kulstatus blant Madrid-fansen, selv om han flere ganger ble kåret til tidenes dårligste kjøp i spansk fotball. På spørsmål fra den engelske statskanalen BBC om hvordan han opplevde sin debut svarte Woodgate kort: Det var vel ikke akkurat en drømmedebut.

Akkurat det var vel ikke noen overdrivelse...

Som med alle kåringer er det et spørsmål som melder seg: Er det noen som ikke er med på listen, men som burde ha vært der?