Island-Ungarn 1-1

Glem Spania, Frankrike og Tyskland, ingen er større i EM enn Island, hadde vi allerede skrevet.

Med seier her og fire poeng etter to kamper kunne alt skje, også det umulige at Island begynte å galoppere oppover i rundene. Så forsvant seieren.

Island hadde fortjent det etter sin heltemodige forsvarskamp. Men det må innrømmes at Ungarn alt i alt var bedre, og da får resultatet aksepteres. Og Island er ikke slått ut ennå.

Ola Bernhus, kommentator Aftenposten

Ingenting av betydning skjedde den første halvtimen. Det mest imponerende var islendingenes disiplin og evne til å holde de defensive posisjonene når Ungarn forsøkte seg. De samlet seg godt ved egen 16-meter, og skiftet til et solid lagpress når de ville plage ungarerne lenger ute.

Så plutselig

Ofte er det en enkelthendelse mer enn de store linjer som setter scenen for resten av en fotballkamp.

Sjelden er det så tydelig som i denne kampen.

Det som åpnet kampen, var at Johann Gudmundsson fant seg en sjanse etter en halvtime. Gabor Kiraly, den 40-årige campingkledte keeperen, lot seg ikke lure av Gudmundssons enkle skudd. Men islendingene fikk se at en seier var mulig.

Nettopp Kiraly rotet det til for Ungarn litt senere. Han burde ha plukket ned et innlegg så lett som bare det, men mistet ballen slik at Island kunne få straffe i virvaret etterpå.

Ville det holde?

1-0 ved toppscorer Gylfi Sigurdsson, til jubel fra alle islendinger, ja, fra alle fotballinteresserte i hele Norden. Mens Sverige har skuffet og ikke hatt ett eneste skudd på mål i løpet av to kamper, har Island tatt poeng fra Portugal og nå begynt å jage tre poeng mot Ungarn. En utenkelig situasjon, Island lå an til å bli de nordiske landenes eneste representant i EMs sluttkamper.

Det som gjaldt for Island i andre omgang, var å være like omhyggelig i forsvarsspillet. Ungarn skulle ikke få én sjanse Angrepsspiss Tamas Priskin skulle fortsatt isoleres, de andre skulle nektes plass så fort de kom over midtstreken.

Mot Portugal måtte keeper Hannes Halldorsson spille en helterolle for å berge poeng, i denne kampen hadde han neste ikke hatt ballen i første omgang. Det kunne vel ikke fortsette slik.

Ungarsk press

Ungarn hadde ballen nesten hele tiden, men var fortsatt ingen trussel. Så kom to nye spisser inn — Daniel Böde og Nemanja Nicolics. Ny formasjon,nye utfordringer for Islands forsvarere - ville det endre noe?

Ikke mye. Island er urokkelige i sitt soneforsvar, ingen gjennomfører det mer konsekvent. Det spiller ingen rolle hvem de møter eller hvordan de organiserer seg, islendingene holder seg på plassen sin uten å ta hensyn til motstanderne, uansett.

Det holdt lenge, det så ut til å bli en ellevill nordisk kveld. Og veteranen Eidur Gudjohnsen skulle være med på moroa.

Han fikk en kort, men viktig rolle mot slutten. Holde på ballen, trekke medspillerne bedre inn i kampen - i noen få sluttminutter. Det hjalp ikke.

Etter 87 minutter kom utligningen - på selvmål. Birkir Sævarsson måtte strekke seg langt for å hindre ungarsk scoring, så langt at han nådde ballen med skotuppen og sendte den i mål.

Bittert, bittert. Fotballen lønner ikke alltid sine trofaste tjenere.