Nå smiler trønderen.
Han var nærmest et lettelsens glis da han forlot langrennsstadion på Beitostølen søndag ettermiddag.
31-åringen fra Meråker hadde lagt bak seg en veldig sterk klassiskdistanse lørdag og gått seirende ut av en spurtduell med svenske Calle Halfvarsson søndag.
– Det er kontraster i livet, ja, sier Iversen til VG mens han forbereder seg på en kjøretur til Trondheim for en planlagt friperiode frem til det han håper blir Tour de Ski-deltakelse.
Han har en helt annen sinnsstemning enn etter verdenscupåpningen i finske Ruka i slutten av november.
Resultatene var ingen krise. De hadde stort sett en form for forklaring. Men for Iversen var det nettopp dét: En krise.
– Jeg følte jeg var havnet nede i sumpen, sier han.
Da han våknet i Norge mandag 28. november var han tydelig på at det ikke handlet om det fysiske, men om hva som skjedde i topplokket.
– Jeg følte jeg måtte ta grep og ikke bare sitte der for å håpe at det kom til å gå over. Jeg måtte jobbe hardere med hodet enn noen gang.
Han valgte å søke hjelp hos sine nærmeste og eksternt.
Først og fremst med pappa Ole Morten Iversen. Han ga sønnen en rekke mentale oppgaver som han skulle jobbe med i tiden frem mot verdenscupen på Lillehammer.
– Men jeg snakket med en idrettspsykolog ved Olympiatoppen også, røper Iversen.
Et slikt valg er ingen selvfølge blant herreløperne. Der store deler av damelaget aktivt bruker psykolog eller mentaltrener, er det mindre utbredt for herreløperne å benytte seg av slik type bistand.
Trønderen er med på at det sier litt om den mentale situasjonen at han gikk til det steget å oppsøke psykolog. Noe han ikke har gjort før. Han forteller at det hjalp.
– Men da hadde jeg allerede lagt en plan med pappa. Psykologen bekreftet på mange måter strategien. Jeg kjente meg igjen i mye av det som ble sagt der. Vi konkluderte med at jeg skulle gå tilbake i tid, være meg selv og og ikke noe annet. Jeg skal gå på mine styrker, fokusere på det og jeg skulle gi faen i resten.
På dette tidspunktet ventet to svært viktige verdenscuphelger. Først på Lillehammer, der han føler han «gikk for livet», og nå sist på Beitostølen.
I den anledning benytter han også anledningen til å takke distansetrener Eirik Myhr Nossum for å ha gitt ham tillit og hatt troen på ham.
Resultatene etter de to siste uken gjør i hvert fall at selvtilliten er tilbake.
– Jeg er fornøyd med at jeg klarte å håndtere det. Det hadde jeg ikke klart uten hjelp. En dårlig helg i Ruka skal egentlig ikke bety en dritt. Men med forrige sesong friskt i minne, så blir sånne nedturer mye større. Det har vekket vonde minner, sier Iversen.
Roser Iversen
Iversen får ros av tidligere lagkamerat og nå Viaplay-ekspert Martin Johnsrud Sundby for at han tok grep på det mentale plan.
– Det har vært synlig at «den gamle Emil» og selvtilliten hans på et tidspunkt har forsvunnet. Fjoråret var krevende for ham sportslig. Det kan forklares med ulike faktorer, men uansett er en utøver forbanna avhengig av å ha selvtillit, analyserer Sundby.
Han fortsetter:
– Det å lete frem den selvtilliten er kjempesmart. Han har konkludert med at kroppen er ganske bra, mens hodet ikke er optimalt og sånn det er på sitt beste. Alt henger jo sammen.
– Så håper jeg den mentale biten ikke er et brannslukkingsprosjekt, men er noe han erkjenner at har en tilleggsverdi for prestasjonene i fremtiden også, sier Viaplay-eksperten.