I to år har forskere fra de tyske byene Ulm, Berlin og Köln studert hvorvidt astmamedisin kan forbedre ytelsen til friske idrettsutøvere.

Den ferdige studien er ennå ikke publisert, men forskerne bak har uttalt seg om funnene i et intervju med den tyske journalisten Hajo Seppelt.

Seppelt er kjent for å ha spesialisert seg på dopingtematikk, og saken er publisert hos nettavisen til tyske Sportschau.

Studielederen Jürgen Steinacker fra Universitetssykehuset i Ulm hevder forskningen viser at astmamedisin kan bidra til å forbedre en prestasjon opp mot to til tre prosent – i en konkurranse som varer mellom 60 og 90 minutter.

– I konkurranseidrett er denne forskjellen gigantisk. Det kan utgjøre forskjellen på seier og tap, sier Steinacker til nettstedet.

Studien ser vel å merke ikke ut til å si noe om hvordan astmamedisin eventuelt påvirker prestasjonen til personer med diagnosen astma. VG har forsøkt å komme i kontakt med Steinacker, men han har ikke besvart gjentatte henvendleser.

Verdens antidopingbyrå (WADA) har finansiert studien med 315.000 dollar, tilsvarende 3, 27 millioner kroner.

I Sportschau-artikkelen står det:

«I studien inhalerte tolv friske kvinner og menn de aktive ingrediensene formoterol eller salbutamol eller placebo før intensiv sykling. For å beskytte forsøkspersonene, var dosen godt under grenseverdiene. Likevel ble den prestasjonsfremmende effekten tydelig»

Det kommer også frem at det er nesten fire ganger så mange astmatikere i idretten som i resten av befolkningen.

Årsaken til dette er fortsatt noe uklar, men studier tyder på en kombinasjon av utøvernes pustemønster, treningsmiljø og treningsmengde som utløsende faktorer, ifølge NHI.

Debatten om den utstrakte bruken av astmamedisin i idrett har pågått i årevis, mye på grunn av sakene rundt den tidligere norske langrennsløperen Martin Johnsrud Sundby og syklisten Chris Froome.

WADA har satt en grense for bruk av de to vanlige virkestoffene salbutamol og formoterol, som idrettsutøvere med astma kan få lov til å bruke innenfor visse rammer.

Men enkelte idrettsutøvere har testet over disse grenseverdiene.

Froome leverte en dopingprøve i september 2017 med for høye verdier av salbutamol, mens Sundby sommeren 2016 ble utestengt i to måneder for det samme.

Det ble slått fast at nordmannen hadde brutt WADA-reglementet gjennom feil bruk av den lovlige astmamedisinen Ventoline.

Etter Johnsrud Sundbys utestengelse var debatten om astmamedisin på sitt heteste, da med Erik Røste som norsk skipresident. VG har vært i kontakt med Røste, som henviste videre til Olympiatoppen.

– Dette høres ut som et interessant prosjekt. Vi ser frem til å lese forskningsartikkelen så snart den blir publisert, sier Roald Bahr, medisinsk ansvarlig ved Olympiatoppen til VG.

Amund Riiser, forsker ved Høgskulen i Vestlandet, har tidligere studert på effekten av astmamedisin på friske personer. Han konkluderte da med at utholdenhetsprestasjoner ikke fikk noe effekt ved bruk av astmamedisin.

Riiser er i likhet med Olympiatoppen avventende overfor VG i å kommentere noe mer konkret rundt den nye studien, ettersom den ennå ikke er publisert.