– Det var enkelte som mente at jeg kanskje var verdens dårligste langrennstrener den gangen. Og sikkert kanskje ville bytte meg ut med noen andre også, sier Egil Kristiansen på en provoserende solfylt dag i VM-byen Oberhof.

Han er halvparten av skiskytterherrenes suksessduo, som han utgjør med den franske skytetreneren Siegfried Mazet. Kristiansen utnytter på sin side en lang erfaring for å gjøre herrene bedre i sporet, en jobb han tok i 2016.

Etter en litt trå start, har duoen virkelig fått opp dampen og presisjonen på verdens soleklart beste skiskytterherrer – som tapetserer det som er av paller.

I sporet var det fire norske herrer på toppen av langrennstidene på sprinten lørdag, de har tatt fem av seks individuelle medaljer i VM til nå.

For Kristiansen er det en stor kontrast til bruduljene som oppsto i 2009, da han var langrennstrener for kvinnene.

NRK: Kvinnene ville fjerne Kristiansen

2009 beskriver han som veldig frustrerende, da Marit Bjørgen var «helt i kjelleren» og Astrid Uhrenholdt Jacobsen hadde slitt med diverse sykdom. Dermed ble VM i Liberec en nedtur uten like.

Og trenerteamet med Kristiansen i spissen, de fikk skylda.

NRK meldte at langrennsjentene ønsket å fjerne ham, og sportssjef Åge Skinstad måtte rykke ut for å forsvare Kristiansen.

– Jeg er veldig takknemlig for at han sto hundre prosent bak den gangen, og jeg tror ikke han angrer på det. Det gjør ikke jeg heller, gliser Kristiansen – og viser til den enorme suksessen som skulle komme.

Latviske Andrejs Rastorgujevs så neppe denne komme, heller:

Vant Årets trener

Artiklene var mange og meningene flere. Kristiansen sier i dag at han forsøkte så godt han kunne å stenge det ute.

– Men det er litt vrient når det blir skrevet mye rart rundt omkring. Det er noe man lærer opp gjennom årene, man må stole på seg selv og at det du gjør er bra nok. Skal du høre på alle som mener ting hele tiden, endrer du filosofi annenhver dag, illustrerer Kristiansen.

– Var det en belastning?

– Det var det jo. Det er aldri moro å bli beskrevet som en udugelig trener, og at alt er feil, sier Kristiansen om hvordan han opplevde presset.

Støtten betalte seg. Marit Bjørgen ledet an i en sterk medaljefangst under OL i Vancouver 2010, og etter en suksess uten like under hjemme-VM året etter ble Kristiansen kåret til Årets trener på Idrettsgallaen.

– Det var veldig, veldig stort, ingen tvil om det, men det største var at utøverne presterte og at de gjorde det bra, sier Kristiansen.

Lærte å gå på ski

Kristiansen og Mazet forlenget kontrakten etter forrige sesong, som ble kronet med OL-suksess, ikke uten press fra «tryglende» utøvere. Vetle Sjåstad Christiansen truet attpåtil med å legge opp om de ikke ble med videre!

– Da han kom inn, lærte jeg å gå på ski. Jeg slet litt første sesong med ham og Sigfried, men fra sesong nummer to har det bare gått oppover. Han er ekstremt god på trening, på å være til stede og fokusert, og veldig god på feedback og tilbakemeldinger. Vi begynner alle å gå likt på ski, det er Egil-effekten, sier Johannes Thingnes Bø, med tre VM-gull i Oberhof på tre øvelser.

Kristiansen selv mener kontinuiteten i laget er den største suksessfaktoren, at alle vet hva de skal til enhver tid.

– Og vi tar utøverne med på råd, vi legger frem planene og forklarer hvordan vi tenker, og de kan komme med innspill om hva som kan være annerledes. Sammen lander vi på en løsning som kan være enda bedre.

PS! I fjor ble Kristiansen spurt om en retur til kvinnelandslaget i langrenn. Han takket nei.

GODE TIDER: Egil Kristiansen under skiskytterlandslagets pressetreff på Lygna før avreise Oberhof. – Vi er kjempefornøyde, sier han om prestasjonene til skiskytterne til nå i VM. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB