Flere forskere i Norge har satt søkelys på utfordringer omkring tvetydighet i Læreplanverket (LK20) for Kunnskapsløftet 2020. Det er mange ulike forståelser av denne. Hvordan kan vi forstå kroppsøvingsfaget når faget oppfattes så ulikt? Forskere har avslørt motsetninger når det gjelder hvordan faget oppleves – som et læringsfag eller et fag for aktivisering.
Ved UiA har vi gjennomført en studie på lærere i ungdomsskolen der hensikten var å få mer innblikk i læreres tolkinger og praktisering av begreper i LK20. Vi ønsket å få økt kunnskap om og forståelse av kroppsøvingslæreres tolking og praktisering av den nye læreplanens ulike begreper med et spesielt søkelys på bevegelsesaktiviteter, samspill og øving.
Noe av bakgrunnen for vår studie er at bevegelsesaktiviteter har fått en betydelig større vektlegging og innhold i den nye læreplanen. I forrige læreplan var begrepet plassert innunder begrepet idrettsaktiviteter, men rollene er byttet i den nye læreplanen. Idrettsaktiviteter er ikke lenger et eget hovedområde i faget, men inngår nå under begrepet bevegelsesaktiviteter.
Samspill og øving er også interessante begreper. I LK20 defineres for eksempel øve slik: «Eleven yter innsats over en viss tid og gjentar en bevegelsesaktivitet for å oppnå et mål». Verbet øve opptrer i sju av kompetansemålene i den nye læreplanen. Her er synet på øving som en prosess, ikke som en øvelse. Vi ser også av definisjonen at innsatselementet er knyttet til øvingsprosessen. Det ser ut til at det å øve forutsetter en innsats. Substantivet samspill opptrer ikke direkte i kompetansemålene på samme måte som verbet øve i LK20. Vi finner begrepet mer på et overordnet plan – i forbindelse med underveisvurdering og kompetanse i kroppsøving.
Fra idrettsaktivitet til all bevegelse?
Flere av kroppsøvingslærerne uttrykte en forståelse for at begrepet bevegelsesaktivitet ikke er idrettsrettet, og at det ikke inneholder de tradisjonelle idrettene som man finner i begrepet idrettsaktivitet. Derimot skal innretningen på aktivitet være mer lekbasert og legge til rette for at alle kan inkluderes uavhengig av fysisk tilstand.
En lærer uttrykte det slik: «Så bevegelsesaktiviteter kan jo være alt, tenker jeg. Men man tenker kanskje at man går litt vekk fra det idrettstrettede eller de typiske idrettene. Det er vel det jeg tenker rundt det. Jeg tolker bevegelsesaktiviteter i mindre i retning av idrett enn andre ting.» En annen lærer tolket begrepet slik: «Ja, jeg legger veldig mange ting i bevegelsesaktiviteter. Det er et sekkebegrep for meg … Det rommer forferdelig mye og er et veldig vagt begrep. Jeg tenker jo at det er et ganske vidt begrep. Det er jo … ja, alt mulig.»
Fra samarbeid til samhandling?
En av lærerne i vår studie pekte på sammenhengen mellom samspill og samarbeid og hvordan begge disse begrepene blir tolket og forstått i forbindelse med samhandling. «Samarbeid kan man også gå inn å veilede på, kontra samspill som på en måte er … ja, at vi spiller på samme lag betyr ikke at vi samarbeider veldig godt, vi utfører bare samme handling. Jeg tenker at jeg legger samhandling nærmere samspill enn samarbeid.» To av lærerne mente at samhandling er det samme som samspill. En sa: « … det syntes jeg blir samme begrep, i hvert fall har jeg tolket det slik. Samme begrep», og annen uttalte: «Samarbeid … Nei, jeg klarer ikke å se så mye forskjell på det.»
To sider av samme sak?
Utfordringen er ikke begrepene i seg selv, men mangfoldet av begreper som ved første øyekast kan se ut som to sider av samme sak. Hva er forskjellen på begrepene trene og øve? Hos flere av lærerne fant vi en tolking som i noen grad avviker fra definisjonen av begrepet øve fra Utdanningsdirektoratet. Spesielt påfallende er det kanskje at flere kroppsøvingslærere sidestilte å øve med å trene:
«Å øve er å trene på en ferdighet. Du kan øve på en konkret ferdighet, som å kaste en ball, eller så kan du øve på ferdigheter ved å ta vare på hverandre, inkludere, fair play, og de tingene. Og å øve er å trene på en ferdighet, men det kan være en fysisk ferdighet og en sosial ferdighet.»
Ulike verktøy til ulik bruk
Tidligere forskning på begrepsbruken i kroppsøvingsfaget og vår undersøkelse avdekker en til dels ulik og sprikende tolking og forståelse. Begrepet å øve er koblet til et mål, mens begrepet å trene blir koblet til utvikling av ferdigheter. Felles for begge disse begrepene er at utviklingen foregår ved hjelp av en prosess. Noe av utfordringen slik vi ser det er dermed å gjøre begrepsinnhold anvendbart, fra teori til praksis. Er det i det hele tatt mulig å øve uten å trene – eller er det mulig å trene uten å øve? Et forslag over hva som kan være sentralt for de som jobber med ulike bevegelsesaktiviteter i en øvings-/treningsprosess, kan være:
* Tid – å utvikle/endre noe tar tid
* Planstyrt – planer kan skape forutsigbarhet og progresjon
* Forbedring mot noe (mål) – hva er bra for meg? – realistiske mål gir bedre grunnlag for måloppnåelse
* Selvvalgt og noe man ikke kan så godt – motiverende inngang som gir mulighet for mestring
* Innsats og repetisjon – forbedring og utvikling krever noe av deg
Også utenfor en skolekontekst, eksempelvis i idrettssammenheng, vil disse punktene kunne utgjøre grunnleggende retningslinjer på veien mot et selvvalgt mål, i en øvings- /treningsprosess.
Referanse:
Johansen, B. T., Kaarstein, E., & Kjær, I.G.H. (2024). Begrepsavklaringer i LK20 (Kap. 2). I Røynesdal, Ø. & Thorjussen, I. (reds.): Kroppsøving i praksis – ledelse, undervisningsmetode og læringsbegreper, 43–56. Universitetsforlaget.