Refser idretten etter nye avsløringer. Mener dette er framtiden for antidopingarbeidet.

Mads Kaggestad spår lys fremtid for dopingjegerne.

Publisert:

Her er østerriksk politi under Ski-VM, da flere utøvere ble arrestert etter dopingavsløringer. Foto: Matthias Schrader / TT NYHETSBYRÅN

Denne artikkelen er over ett år gammel

Onsdag ble det klart at omfanget av dopingskandalen fra Ski-VM er større enn først antatt. 21 utøvere, åtte land og fem idretter skal være involvert.

På en pressekonferanse i München opplyste statsadvokat Kai Gräber at de 21 utøverne kom fra til sammen åtte nasjoner: Tyskland, Østerrike, Italia, Sverige, Finland, Estland, Kroatia, Slovenia, Sør-Korea og USA (Hawaii).

– I ti år har jeg sagt at antidopingarbeidet har vært tannløst, sier dopingekspert Mads Kaggestad. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– En av de større avsløringene

Politiet sier at de har undersøkt et tresifret antall dopingsaker som handlet om bloddoping gjennom en periode fra 2011 til 2019.

Fem idretter skal være involvert, tre av dem vinteridretter.

– Jeg vet ikke om vi har sett hele omfanget enda, men dette er allerede en av de større dopingavsløringene. Det er jo en liten sak i forhold til avsløringene i Russland, men det som gjør denne stor, er metoden for å avsløre. Det er stadig mer struktuert samarbeid mellom antidopingmyndigheter og politi. Det er effektivt og det er bare å ønske det velkommen, sier antidopingekspert Mads Kaggestad.

Han tror at saken vil ha en preventiv effekt på leger når etterforskningen avslører mer enn bare kjemiarbeid.

– Nå risikerer man lås og slå, fortsetter han.

Onsdag avslørte Gräber at den ansvarlige legen, Erfurt-baserte Mark Schmidt, skal ha mottatt mellom 40.000 (4000 euro) og 120.000 (12.000 euro) per klient per år for å ha gjennomført dopingen.

– Det er klart det er gode penger, det er ren svindel og pengene bør selvfølgelig inndras, sier Kaggestad.

Mener arbeidet har vært tannløst

Den tidligere proffsyklisten stiller seg lite forstående til at politi ikke har vært involvert på et mye tidligere tidspunkt.

– Forbilder har gått foran og blitt solgt inn som en illusjon om at de er overmennesker. Vi har egentlig ikke villet tenke tanken på at de har vært juksemakere. Idretten har selv ville hatt kontroll på antidoping, uten involvering av andre myndigheter. Det har man bare godtatt og solgt inn som troverdig, sier han.

Han mener at det er vås når idrettsledere sier at det ikke er doping fordi det testes, og sier at det skal ingenting til for å lure systemet.

Han mener det er bra at journalister har begynt å stille flere kritiske spørsmål, og at politikere som Linda Hofstad Helleland øker bevisstgjøringen rundt antidopingarbeidet.

– Det er kjempebra, endelig skjer det noe. Det går opp for folk. I ti år har jeg sagt at antidopingarbeidet har vært tannløst, fortsetter Kaggestad.

Ikke idrettens arbeid

Operasjon Puerto, Lance Armstrong og dopingskandalen i Russland ble alle avslørt av politiarbeid og varslere.

– Idretten har ikke mye å slå seg på brystet for. Ben Johnson ble tatt i 1988 og Johan Mühlegg i 2002, det er et par enkelttilfeller. De virkelig store avsløringene og skandalene har ikke vært idrettens arbeid, sier Kaggestad.

Han mener at denne saken er en bekreftelse på at politi og antidopingarbeid er en riktig kombinasjon, og mener at det er framtiden for antidoping

– Det er et eksempel på hvordan det kan gjøres og at det bør etableres rutiner. Antidoping utvikler seg voldsomt. Dette er et steg videre, dette må bli en standard, sier Kaggestad.

De involverte i dopingsaken i Østerrike risikerer flere år i fengsel etter å ha blitt avslørt.

– Det er viktig med kriminalisering av doping. Doping er ikke juks. Det er svindel. I Norge er det kriminalisert som et folkehelsetiltak, men dette handler også om sportssvindel. Det er stadig mer politi og det er positivt med tanke på etterforskning. Det gjelder også den andre veien, de som skal frifinnes. Det er grunn til å være optimist for de rene utøverne, påpeker han.

Publisert: