KOMMENTAR: De norske håndballkvinnene mislyktes med nesten alt i kampen mot Danmark fredag kveld, men til alt hell var Danmark like svake. Derfor kunne de norske spillerne overfalle hverandre i gledesrus da kampen var slutt, og det var nesten ikke til å tro.

Karoline Dyhre Breivang lagde seiersmålet for Norge da noen få sekunder gjensto, for øvrig etter at hun selv hadde misset grovt like før og gitt Danmark sjansen til å utligne til 23-23. Spill manglet i denne kampen, men ikke spenning og dramatikk. Nå er Norge klar for videre OL-spill.

Slit og kjemping

Det var en håndballkamp, men etterpå er det mer rimelig å snakke om kamp enn håndball. Norge gjorde feil på feil på feil, det var så man måtte spørre om det norske landslaget overhodet har spilt en dårligere kamp siden det internasjonale gjennombruddet i 1986. Noen ganger så det ut som krangel om ballen i skolegården. Men siden resultatet gikk i pluss, er det greit å nevne de få plussene vi fant.

Katrine Lunde Haraldsen hadde en bra førsteomgang i målet og er kanskje på vei oppover. Heidi Løke fikk det til igjen på streken, og elles hadde det gått riktig ille for Norge. Linn-Kristin Riegelhuth-Koren og Camilla Herrem hadde gode glimt. Vi stopper der.

Klenging

Og når ingen av de norske bakspillerne er nevnt her, så er det fordi de sviktet. Igjen, må det være lov til å si.

Som i de tre første kampene klenget de seg inn i motpartens forsvarsmur og gjorde forsvars— og keeperarbeidet lett for motstanderne. Det blir som å ta seg igjennom tette kratt av motstanderarmer, tempo og rytme forsvinner og hvert eneste angrep blir et slit.

Når slitet også ”krones” med utallige personlige feil og dårlige skudd, er det vanskelig å ta frem godordene – selv om det ble seier.

Forsvarsspillet var glimtvis godt, men danskene var så påpasselige i kontradekningen at Norge heller ikke fikk mye ut av det.

Ledermangel

Det er i slike kamper man savner lederen. Denne utgaven av Norge mangler spilleren som kan styre spillet, regulere tempoet, finne løsninger, skape arbeidsforhold for medspillerne, roe nerver. Hver spiller i laget er full av vilje og iver, men hittil i OL har det ikke vært nok til at Norge lenger kan ses på som favoritt.

De var det nok fortsatt foran Danmark-kampen, for laget har det med å øke ferdighetene i løpet av turneringene. Men etter det som skjedde i Copper Box fredag kveld, forsvant kanskje medaljekandidaturet også.

Det er da vi savner ledelse på benken også. Selv om forsvaret ikke holdt mål, ble ikke vår antatt beste forsvarsspiller, Marit Malm Frafjord benyttet da vi trengte henne mest, i den vaklende andreomgangen. I angrep mislyktes Linn Jørum Sulland denne gangen. For å få en venstrehendt spiller på denne plassen kjørte Thorir Hergeirsson konsekvent med Tonje Nøstvold i andre omgang. Hun er i åpenbart dårlig fysisk form og ødela angrep etter angrep. Først i det siste minuttet tok Hergeirsson konsekvensen av det.

Neste motstander er Spania, og Norge skal spille minst en kamp etter det. Disse kampene må nødvendigvis bli bedre enn det vi så denne kvelden.