Italia er fire ganger verdensmester og en gigant i internasjonal fotball. Sett i det perspektivet er det ingen skam å tape 0-2 for italienerne. Men Norge har tross alt møtt Italia på hjemmebane fire ganger i moderne tid, og sto med to seirer og to uavgjorte resultater på eget gress før tirsdagens duell.

Tirsdag var Norge aldri i nærheten av å oppnå lignende resultater. Først og fremst fordi Norge ikke hadde kvaliteter i laget til å utfordre ballsikre italienere. Mens vi tidligere har klart å utligne den manglende individuelle ferdigheten, med god organisering og en smart tilnærming til kampene, manglet det i går på det meste.

Ingen plan

Per-Mathias Høgmo hadde sikkert en plan på hvordan han hadde tenkt å knipe poeng mot Italia. Men den fikk jeg ikke øye på i det hele tatt, for det var hverken fart over norske kontringer, eller spill i lengderetningen som skapte mye bryderi for Italia. Og så lenge Høgmo heller ikke har en plan med å slå langt når det kan være et overraskende element, så var det lite hjemmelaget skapte i en usedvanlig tam Ullevaal-forestilling.

En norsk sjanse, et skudd over av Joshua King, i løpet av nitti minutter, er den offensive statusen. Sjelden har Gianluigi Buffon hatt en så rolig kamp mellom stengene.

Fremmøtet var det ikke noe å si på, men dessverre fikk de som hadde møtt opp lite valuta for pengene. For Per-Mathias Høgmo var det nok en kamp i rekken som gjør meg tvilende til hans prosjekt. Jeg hører det snakkes om utvikling og tålmodighet, og det er vel og bra. Men det er stryk å ikke kunne levere en bedre forestilling enn det Norge maktet.

Håndbrekket på

Norge startet med håndbrekket på, og det var ikke mulig å se antydning til den spillegleden og de kvalitetene som skulle til for å sette Italia under press, og få 26.000 tilskuere i ryggen. I stedet var det Italia som tok grep, og ga Norge en oppvisning i hvordan en styrer fotballkamper. I de tre første kvarterene oste det trygghet og internasjonal klasse over italienerne. Og det fortsatte etter sidebytte da Italia fikk kampen inn i sitt spor og burde scoret flere mål på sine giftige kontringer.

Kommentator i Bergens Tidende, Tore Strand. Foto: BT

Der og da fikk vi et bevis på at det var forskjell på italiensk rutine fra store kamper, og et ungt, norsk lag uten erfaring fra det nivået i det hele tatt. For hva hadde Norge å stille opp med mot et Italia-lag med en Gianluigi Buffon i mål med 142 landskamper på samvittigheten, og en styrmann av dimensjoner i Daniele De Rossi som spilte sin 99. landskamp? Lite, og nesten ingen ting. Sammen hadde de to spilt 240 landskamper før gårsdagens duell, og møtte en norsk startellever med kun 116 kampere på samvittigheten. Det ble mer og mer synlig utover i kampen.Da kunne en kanskje forvente en solid porsjon norsk, ungdommelig glød, men det var noe tafatt over det norske spillet. Og midt i balltrillingen på kryss og tvers, var det vrient å få øye på et listig, norsk opplegg.

Skapte ikke trøbbel

De få gangene Norge yppet seg kom det etter gode raid av Mats Møller Dæhli som traff en aggressiv Joshua King med et par gode innlegg. Ellers skapte Norge ikke trøbbel for det bunnsolide, italienske forsvaret. Som ikke engang ble presset av et norsk lag som lå dypt, og som mer eller mindre ga initiativet til Italia.

Mens gjestene til tider presset Norge til å gjøre feil, jaget Joshua King som en ensom ulv på topp, uten et kollektivt press som var i nærheten av å gi problem for Italia. Den delen av spillet var fraværende hos Norge som lå langt tilbake på banen uten å ta nevneverdig risiko.

Og når forsvarsspillet i tillegg var langt under pari, så var Norge rett og slett sjanseløse. For da Italia scoret sitt første mål rygget Vegard Forren og Håvard Nordtveit inne i egen sone, og dermed fikk Simone Zaza den muligheten han trengte for å score. Og da Norge avslørte manglende duellkraft, var det klart for 2–0. To scoringer som avslørte at Norge har et forsvarsproblem.

Det må det gjøres noe med skal det bli noe å glede seg over videre i kvalifiseringen. At Norge tapte mot Italia var ikke overraskende. Det var måten vi tapte på som var kveldens store skuffelse.