Nytter ikke å spille overrasket, herr president!

Kommentar: Idrettspresidenten hadde fem år på seg til å ta tak i ukulturen, men måtte tvinges til å ta grep.

Publisert

Idrettspresident Tom Tvedt har sitt å stri med om dagen. Han har ikke vært proaktiv i forhold til å åpne for innsyn og endre praksis for alkoholbruk, skriver Kjetil Kroksæter (til høyre). Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Nå var ikke alle middagene så hårreisende som man kan få inntrykk av. Det høres unektelig voldsomt ut når idretten spanderer for 240 000 kroner på en restaurant med fint italiensk navn i London. Før man trekker slutninger om ekstravaganse, kan det være klokt å sjekke forholdene.

Il Baretto er et av de rimeligere spisestedene i nærheten av hotellet Norge, Sverige og Finland brukte under London-OL. Restauranten la til rette med buffet slik at folk kunne komme og gå som det passet seg. Det var normal bespisning av sponsorer, medlemmer av regjeringen og ansatte i idrettsforbundet. Et hyggelig sted med enkel italiensk mat. Et anslag går ut på at rundt 250 gjester ble bespist i løpet av 5-6 kvelder. Deler man regningen på antall hoder blir ikke kuvertprisen så forskrekkelig.

Les også

Revisor har gått gjennom ett år med Tom Tvedt-regninger. Her er dommen.

Andre ganger gikk det nok litt over styr både med mat og drikke. Må idretten spandere viner til tusen kroner flaska for at gjestene skal bli fornøyd?

Jeg klarer ikke å hisse meg opp over fakturaer på skjorter til 7-8000 kroner til uniformering av staben. Skjortene ble kjøpt på Dressmann og Moods of Norway.

Les også

Kritisk Tom Tvedt: – Enkelttilfeller som ikke skal skje

De fleste middagene er knyttet til store internasjonale mesterskap, idrettsting eller ledermøter. Ved mesterskap er det nærmest en plikt å invitere de som egentlig betaler, det vil si politikere og sponsorer, på middag. Ut fra næringslivets tankegang er dette utgifter til inntekts ervervelse.

Samtidig blir dette en litt ubehagelig sammensausing av interesser der man spanderer raust i håp om å få i mangfold tilbake. Smøring er vel det mest treffende begrepet. Idrettsforbundet har høstet ca 50 millioner kroner i årlige sponsorinntekter og fikk inntil nylig det de ba om fra Staten.

Hvis vi prøver å holde hodet noenlunde klart, så ser vi at det har utviklet seg noe som minner mistenkelig om en ukultur, slik det gjerne gjør i organisasjoner i medvind og der pengene flyter litt fritt. Her er viktig å understreke at pengene som betaler alkoholen ikke kommer fra salg av vafler, men fra Staten og sponsorene.

Adresseavisens sportskommentator, Kjetil Kroksæter. Foto: RUNE PETTER NESS

Les også

Norske idrettsprofiler reagerer på NIF-toppenes pengebruk: – Blir nesten flau

Vi kan sikkert enes om at det ble litt for mye alkohol, litt dyr champagne, konjakk, østers og hummer som i sum utgjør en skjødesløs omgang med idrettens penger. Den praksisen fortsatte år inn og år ut. Hvis ikke medias krav om innsyn hadde fått støtte hos kulturminsteren, ville det trolig fortsatt år ut og år inn.

Er det ikke påfallende at ingen av idrettens egne representanter; idrettsstyrets medlemmer, presidentene i særforbundene eller andre som ble servert god mat og drikke, reagerte? I dag virker det som om alle tar avstand fra praksisen eller sitter musestille i båten.

De som nyter godt av fordelene ved å være høyt på strå i samfunnet, klager aldri over godene de får. Man kunne kanskje forvente at det var annerledes i en folkebevegelse tuftet på frivillighet og dugnadsånd, men så er altså ikke tilfelle. Også her er det «vi» og «dem», og avstanden mellom grasrota og eliten minsker ikke.

Les også

Kritisk Tom Tvedt: – Enkelttilfeller som ikke skal skje

Nå er det ikke slik at de ansatte i idrettens hus spiser, reiser og lever i sus og dus. Sannheten er vel at det går ganske nøkternt for seg. Tidligere reiste de på diett etter Statens regulativ, slik de fleste bedrifter praktiserer, men Inge Andersen endret på det da han ble generalsekretær. Nå reiser alle på regning. Det sparer idretten mange millioner kroner årlig på, mens de ansatte med flest reisedøgn taper store beløp.

Idrettspresidenten må ta støyten, og jeg er glad jeg ikke er i Tom Tvedts sko nå. Her er det mye å svare for, og aller mest handler det om dømmekraft og godt skjønn. På det området bør ikke en president bomme.

Men Tvedt og hans kommunuikasjonssjef tråkker feil på første trinnet når de skylder på at det ikke fantes retningslinjer, men sier at beslutningene var basert på skjønn. Kan vi ikke forvente at idrettens øverste valgte leder utviser godt skjønn om noe som er et så betent tema som omgang med alkohol og bruk av organisasjonens midler? Først da Bernander-utvalgets utmerkede rapport kom på bordet, ble det innført retningslinjer.

Les også

Tom Tvedt godkjente alkoholregning som ikke var i tråd med Idrettsforbundets retningslinjer

Idrettspresidenten skal forøvrig ha vegret seg i det lengste med å sette ned det uavhengige utvalget. Han vegret seg også i det lengste for å åpne for offentlig innsyn i idrettsforbundets økonomi.

Tom Tvedt har sittet i idrettsstyret siden 2011. Han var blant de mest aktive på reiser og representasjon, og må ha kjent meget godt til den praksisen idretten nå tar avstand fra. Her passer det svært dårlig å spille overrasket.

Det styrker ikke Tvedt at han så sent som i mai godkjente en faktura som ikke var i tråd med NIFs nye praksis. Alkoholservering må forhåndsgodkjennes, men det var ikke gjort foran Special Olympics i Schladming. Da alkoholregningen for gjester og samarbeidspartnere kom på bordet, ble den ikke godkjent av verken av avtroppende eller påtroppende generalsekretær, og heller ikke av økonomisjefen. Etter press fra de som hadde lagt ut penger, valgte presidenten å godkjenne fakturaen selv.

Dømmekraft er nøkkelordet her. Apropos dømmekraft og skjønn: Fikk du med deg fakturaen fra en NIF-ansatt som svingte innom en bensinstasjon og kjøpte snacks som han krevet refundert av NIF? Kan vi tenke oss at en tillitsvalgt i et lokalt idrettslag belaster laget sitt med utgiftene til snacks?

Jeg sender spørsmålet til alle de hundretusener medlemmer i landets største frivillige organisasjon.

Publisert