Reaksjonene i det internasjonale langrennsmiljøet har ikke latt vente på seg etter at det onsdag ble kjent at Martin Johnsrud Sundby straffes for feil bruk av astmamedisinen Ventoline.

Norges Skiforbund har tatt på seg ansvaret for det de beskriver som en ærlig misforståelse av Det internasjonale antidopingbyråets (WADA) reglement, og de er klare på at Sundby hverken har benyttet seg av prestasjonsfremmende midler eller har hatt et for høyt inntak av astmamedisinen.

I enkelte andre land er det imidlertid flere som reagerer på Sundbys bruk av astmamedisinen.

Fått med deg denne?

— Anabol-lignende effekt

Overfor den svenske avisen Expressen påstår Timo Seppälä, medisinsk sjef i det finske antidopingbyrået, at astmamedisinen Sundby har benyttet seg av har en prestasjonsfremmende effekt.

— Det er anabol-lignende, men det er ikke like sterkt som anabole steroider, sier Seppälä.

— Han har brukt denne medisinen lenge. Og han har fått anabol-lignende effekter. Men jeg vet ikke om han har tatt så høye doser bevisst. Uansett er det veldig høye doser, fortsetter han.

Han mener at man kan bruke Ventoline, med virkestoffet salbutamol, som doping, men legger til at han ikke vet om dette har vært intensjonen til Sundby.

Flere i det finske langrennsmiljøet har reagert på Sundbys bruk av astmamedisin:

Slår tilbake

I den norske langrennsleiren avvises påstandene.

— Jeg er ikke helsemedisiner, men Martin har tatt lovlige og nødvendige medisiner. At finnene vil vinkle det den veien får stå for deres regning, sier landslagssjef Vidar Løfshus til Aftenposten.

- Er du sikker på at denne astmamedisinen ikke har en prestasjonsfremmende effekt?

— Medisinen har ikke en prestasjonsfremmende effekt. Det er nødvendige og lovlige medisiner Martin tar, i lovlige doser. Det dette handler om er dosen man har dyttet inn i forstøverapparatet. Det er kanskje ikke så overraskende at dette utspillet kommer fra den kanten, sier Løfshus.

Vidar Løfshus slår tilbake mot finske doping-påstander. Foto: RUNE PETTER NESS

Sakens kjerne

Sakens kjerne er dette: WADA har kun tatt høyde for «ordinære» inhalatorer i sitt regelverk, og ikke forstøverapparatet som Sundby og mange andre i Norge benytter. Ifølge skiforbundet er det dokumentert at bare rundt 10 prosent av dosen som blir puttet inn i forstøverapparat, blir inhalert og tatt opp i kroppen. Derfor har de tolket WADAs regelverk som at det avgjørende er hvor stor dose som blir inhalert, og ikke dosen som puttes inn i forstøverapparatet. Det synspunktet delte ikke WADA.

Skiforbundet forteller at det aldri hadde blitt noen sak om de hadde søkt om medisinsk fritak for bruken av astmamedisinen, men at de ikke gjorde dette fordi de følte seg trygge på at de hadde tolket regelverket riktig.

De har fått støtte for sin tolkning av både Det internasjonale skiforbundets (FIS) dopingpanel og Antidoping Norge, men WADA valgte likevel å anke saken til CAS. Der ble Sundby utestengt, selv om CAS-panelet innrømmer at regelverket fremstår uklart.

— Det eneste jeg har gjort er å følge den medisineringen jeg har fått. Det står skrevet i kontrakten min at jeg må følge den medisineringen jeg får av det medisinske apparatet. Skiforbundet har stått ved min side fra første stund. Det har vært veldig godt. Likevel har det vært noe som har preget meg de siste 18 månedene, uttalte Sundby onsdag.

— Min forståelse av reglementet var klar. Hvis du setter 15.000 mikrogram inn i beholderen på forstøveren, så får du i deg 1500 mikrogram, ti prosent og innenfor grensen av det du kan ta på et døgn,sa landslagslege Knut Gabrielsen onsdag.

— Vi har fått utført to studier på dette. Den lovlige grensen er på 1600 mikrogram, men dommen til CAS handler ikke om disse grensene, men hvordan man skal tolke reglene for det som legges i forstøveren. Både nasjonale og internasjonale eksperter har utført tester som har vist at Martin ikke hadde fått i seg for mye av stoffet, fortsatte han.