På tribunene viftet de med sedler. En supporter brant flagget sitt. I kveld møtes Østerrike og Tyskland igjen — 26 år etter at "fotballen mistet sin uskyld".
25. juni 1982, Gijon, Spania: Den 38 år gamle utgaven av Arne Scheie sitter på plassen sin og kommenterer (Vest-) Tysklands og Østerrikes avgjørende puljekamp i VM.
Han aner ingenting om at det skal komme en tid da hans NRK ikke er sterke nok til å by på de viktigste fotballrettighetene. Nå fryder han seg over Tysklands flotte spill, og Horst Hrubeschs scoring som gir dem 1-0 etter bare ti minutter.
Sto bare stille
Det som skjedde etterpå, har fått navnene "Skammens kamp", "Skandalen i Gijon" og "Kampen hvor fotballen mistet sin uskyld".
For med 1-0 var både Tyskland og Østerrike klare for sluttspillet. Algerie, som hadde slått tyskerne, men tapt for østerrikerne, var ute, såfremt det ikke skjedde noe mer.
Og det gjorde det ikke.
- De arrangerte det slik at vi skulle bli slått ut, Østerrike slapp inn mål slik at deres naboer også kunne gå videre, sa Lakhdar Belloumi da han 22 år senere ble intervjuet om det som skjedde. Belloumi, som spilte på Algeries VM-lag i Spania, hadde fortsatt ikke kommet over det han oppfattet som et svik mot sporten.
Lagene sto i ro og spilte. De trillet ballen fra spiller til spiller, men ville ingenting - annet enn å høre sluttsignalet. På tribunene ropte sinte spanjoler "Fuera, fuera - ut, ut!", mens algeriske tilhengere viftet med pengesedler og en tysk supporter brant flagget sitt i affekt.
- Vi ville gå videre, ikke spille fotball, sa Tysklands sjef Jupp Derwall. "Det var en slik kulde i stemmen hans da han sa det at det sendte skjelvinger ned i ryggraden min", mimret en tysk journalist på 25-årsdagen for skandalen.
På lavgir
Arne Scheie, som tre ganger understreker at dette skjedde for 26 år siden, og at han har sett mange fotballkamper, husker det ikke slik.
- Det var selvsagt ikke spesielt fair play, men reglene var slik. Det var leit for Algerie at lagene ikke sto på, at de spilte på lavgir. Samtidig finnes det jo ingen garanti for at resultatet hadde blitt annerledes selv om de hadde gitt alt, sier Scheie om en forestilling selv det østerrikske fotballforbundets ledelse har kalt "skammens kamp".
— I journalistikken må man jo feste seg ved en del ting, og da var det vel greit å ta den kampen, for den var selvsagt ikke noe hyggelig. Men jeg føler at skandalen er blitt større i ettertid enn den var der og da. Det sterkeste minnet mitt er kontrasten på det tyske spillet før og etter at de hadde scoret, sier Scheie.
Kampen fikk Det internasjonale fotballforbundet til å endre reglene sine. I 1982 spilte Algerie sin avgjørende kamp dagen før puljemotstanderne Tyskland og Østerrike. Det tillot europeerne å spille på resultat.
I dag spilles alle slike kamper på samme tid. Kroatia, Tyskland, Østerrike og Polen skal kjempe om de to tilgjengelige kvartfinaleplassene fra den åpne B-puljen mellom 20.45 og 22.30. ## Må vinne
For en kamp det blir i Wien! Denne gangen kan de ikke samarbeide om resultat, denne gangen må Østerrike vinne, og gjør de det, kommer triumfen til å få plass i historiebøkene sammen med VM-seieren over "storebror" Vest-Tyskland i Cordoba, Argentina 1978. - Jeg vet at de kommer til å kjempe for livet. De har én sjanse igjen til å gjøre seg selv udødelige hos sine egne, sier Tyskland-trener Joachim Löw.
— Tyskland er uten tvil det beste laget, men Østerrike har hjemmebane, og de har hatt en stigning i mesterskapet. Du vet aldri i fotball, konkluderer Arne Scheie.
PS!Tyskland kom helt til finalen i VM 1982, men det var ikke deres mesterskap. Kampen mot Østerrike var én ting, Toni Schumachers nedsparking av franskmannen Patrick Battiston en annen, så den nøytrale fotballelsker hadde ikke så store problemer med å svelge tyskernes finaletap for Italia.