Hva nå Jürgen, hva nå?

Jürgen Klopp og hans spennende byggverk, Borussia Dormund, hadde tidenes åpning på sesongen og vant 14 av de 17 første kampene. Seirene inkluderte en sterk tysk supercupfinale mot Bayern München, en knallsterk borteseier mot Arsenal i London, 5-0 mot Freiburg, 6-1 mot Stuttgart og en suveren 6-2 seier mot HSV i den tyske serien.

Dortmund var snakkisen i Fotball-Europa. De var laget som bykset ut av startgropen da den europeiske fotballsesongen ble blåst i gang.

Nå er optimismen, uovervinnelighetsfølelsen og seiersbonanzaen snudd til fortvilelse. Selv Jürgen Klopp så slukøret ut etter helgens tap mot Bayern München. Atomreaktoren på Dortmunds laglederbenk så energiløs ut. Motløs.

Sten for sten

Undertegnede har lenge ment at Klopps Dortmund er Fotball-Europas mest spennende prosjekt. Omtrent fra knestående posisjon — med konkursspøkelset hengende over seg i 2005 - så har Klopp og Dortmunds ledelse gjenskapt den hardt prøvede klubben til et europeisk topplag.

Ikke bare har de vunnet trofeer, de spiller også en underholdende og effektiv fotball. Som har begeistret mange.

Dortmund har kjøpt rimelige spillere, foredlet dem og solgt dem med så god fortjeneste, at den økonomiske situasjonen er snudd fra bunnløs fortvilelse til optimisme.

I prinsippet så har de lagt sten for sten, og gradvis så har de evnet å erstatte toppspillere med andre toppspillere. Fra Kagawa til Reus og Götze til Mkhitaryan.

Rullerer ikke

Borussia Dortmund har langt fra samme bredde i troppen som eksempelvis konkurrenten Bayern München. De har selvsagt ikke økonomi til det, men samtidig så er dette et bevisst valg fra Klopp. Treneren har stor tro på at godt trente spillere tåler et tøft kampprogram, og han tror også på å spille få spillere inn i et fast system.

Rulleringsprinsippet liker han ikke. Det gir klare relasjonelle begrensningerifølge Klopp.

Nå betaler han prisen for det. Dortmund har skader på uerstattelige spillere. I det korte bildet, er den perfekt samstemte duoen, Neven Subotic og Mats Hummels, umulig å erstatte. Subotic er borte resten av sesongen. Midtbanestjernen Ilkay Gündogan er også skadet. Han er sårt savnet som en av Europas beste toveisspillere. Gündogan er like god - og like viktig - både defensivt og offensivt. Det er ikke et minste rart at spilleren er ønsket av omtrent alle klubber som har en eier - eller et eierskap - med en særdeles velfylt konto.

Rykter, rykter, rykter

Hva gjør det over tid med en spillergruppe, at de beste spillerne hele tiden linkes mot andre klubber? Det går nesten ikke en dag uten at man leser spekulasjoner om hvor spillere som Hummels, Lewandowski, Reus og Gündogan spiller fra og med januar 2014. Eller fra neste sesong av. Er sånt demoraliserende over tid? Kan det bli sånn at medspillere tenker at Lewandowskis tanker er et annet sted om han ikke leverer varene slik de er vant med?

Borussia Dortmund må tilbake til januar og februar i 2010 for sist de tapte tre kamper på rad.

Da var også det tredje tapet for Bayern München. Da slo de tilbake mot Hannover og vant 4-1 i den påfølgende kampen. På hjemmebane.

Nå møter de ringreven Rafael Benitez og Napoli, på sin egen hjemmebane, til en kamp som de må vinne. Det blir vanskelig nok, selv om Napoli ikke er av Bayern Münchens kvalitet. «Nye» Napoli, ledet av spanjolen som er så dyktig i det europeiske fotballsirkuset, blir likevel en stor utfordring, for et mannskap som både er hardt skaderammet, og som ikke lenger evner å vippe kampresultater i sitt favør. De var svake mot Wolfsburg, litt uheldige mot Arsenal og et nummer for små mot Bayern.

Nervemedisin

Med en i praksis helt ny forsvarsfirer så det bare ubehjelpelig usikkert ut, og veteranen Manuel Friedrich, som knapt har spilt fotball i 2013, så ut som han trengte nervemedisin. Hurtigvirkende og svært beroligende nervemedisin. Det var nesten vondt å se på. Selv på en dag hvor Bayern München måtte spille uten både Ribery og Schweinsteiger. Det sier nok også en hel del om forskjellene mellom Bayern og Dortmund.

Før vi skriver desember, med andre ord før sesongen er halvspilt, så kan man kanskjetirsdag kveldkonkludere med at sesongen er en gedigen skuffelse. Om Dortmund ikke evner å slå Napoli på hjemmebane.

Serien er allerede tapt, seiersmaskinen Bayern München gir aldri i verden fra seg dette, så uimotståelig suverene er de i den tyske fotballen, både sportslig og økonomisk.

Dortmund må kanskje spille i Europa League etter jul. Da er det bare den tyske cupen igjen, som knapt er et plaster på såret. For en klubb som hadde som mål å vinne tilbake seriegullet, og siktet mot en ny finale i fotballens flotteste og mest prestisjetunge klubbturnering.

Dårligst siden 2006/07?

Jürgen Klopp har bevist sin dyktighet i både Mainz og nå i Dortmund, men da har utgangspunktet vært å slå nedenfra, være i en outsiderposisjon, og ikke som nå, forsvare enorme sportslige forventninger, som de selv har skapt.

Om man går de siste ti sesongene i næringen, så finner man ikke én eneste periode hvor Dortmund tapte fire kamper på rad, selv ikke da konkursen og skifteretten spøkte i kulissene.

Den dårligste perioden jeg fant var mellom desember 06 og februar 07, da tapte de 6 av 7 og 8 av 10 kamper. Det gjør de ikke nå. Ikke med dette laget.

Men dette er en ny, og gedigen utfordring, for både klubb, spillere og fans som gikk ut av sesongen 2011/2012 med 22 seirer på de siste 24 kampene, som serie og cupmester.

Og som foran denne sesongen hadde lagt listen så høyt som det var mulig å legge den.

Må vinne

Nå må både Klopp og spillerne vise hva de er laget av. Og det kjapt. Kontringsdyktige, men akk så ustabile Napoli, ser så absolutt sin mulighet, sin sjanse, mot et lag hvor selvtilliten har smuldret bort over 270 minutter med fotball. Og tirsdagskvelden er det hjemmelaget som MÅ vinne, for Napoli er et uavgjortresultat en seier.

Fra seks mål og glitrende fotball mot Stuttgart til ett skarve mål på de tre siste kampene.

Og for å gjøre smerten total, det gjorde nok fryktelig vondt at det første baklengsmålet mot Bayern ble laget av en av «deres egne». Det var en skjebnens ironi at det var nettopp Mario Götze som skulle hamre den første spikeren i kisten. Dortmundfansens tidligere så populære Super-Mario gjorde kvelden helsvart for fansen på sin tidligere hjemmebane. Snakk om en skjebnens ironi.

Fra himmel til fotballhelvete. Nå har Dortmund tapt de to siste hjemmekampene. Blir det tre på rad og fra vondt til verre?