Den tradisjonelle stafetten var i mange år det vårlige showet til friidrettens elitelag. De siste årene er den blitt en måte bedrifter og organisasjoner bruker til å samle sine ansatte på.

For selv om Tjalve vant kvinneklassen og Gular var raskest på herresiden, var det like mye mosjonistenes anstrengelser som var i fokus denne lørdagen.

– For meg var det første året jeg var med. Jeg var fryktelig nervøs, men det gikk fint, sier Petra Brooke fra Moss.

Hun løp for Frelsesarmeen og ble raskt omfavnet av sønnen Benjamin, snart ti, og Vincent, som blir 13. De var stolte av mamma.

Oslo-kvinnen Bente Nielsen hadde ankeretappen for jobben sin, Gabler. 51-åringen forteller at denne massemønstringen, der både ektefeller og unger var hentet inn for å få folk til de 15 etappene, er en sosial greie, som hun kaller det.

Mamma Petra Brooke kan være fornøyd med innsatsen. Det mener i alle fall sønnen Benjamin.
Ketil Blom Haugstulen

Forvandlingen

Uten deltagelse fra ansatte og ledere i selskaper over hele landet, små og store, ville ikke Vårens vakreste eventyr vært så omfattende som det er i dag.

Et rekordstort antall av nesten 52.000 løpere forvandlet Oslo-gatene til en flokk som både smilte og laget grimaser, pustet tungt, ble heiet frem av kjente og tok seg helt ut. Flere ramlet helt sammen da deres etapper var over. De hadde ikke pust igjen.

Petter Northug fikk også erfare at ankeretappen på 500 meter krever sin løper. Han ga seg selv terningkast to etter 5. plass og innkomst for Mosvik.

Andrea Arentz venter barn 6. juli. Selv med 12 kg ekstra på magen kom hun seg i mål.

Petter Northug løp Mosvik inn til femteplass, men hadde håpet på pallen.
Mette Bugge

Familie- og klubbsuksess

Sportssjef John Ertzgaard i arrangørklubben Tjalve smilte bredt av mange grunner. Datteren Kaitesi (19) fikk æren av å ha ankeretappen for Tjalves vinnerlag, mens lillesøster (Lakeri) 17 også var med i vinnergjengen. Begge går på WANG Toppidrett.

Ertzgaard var dessuten overveldet over at nesten 3500 lag stilte opp i en stafett som har gått sine egne veier.

– Tidligere var det friidrettslagene som utgjorde majoriteten, og de ble holdt oppe av ildsjeler. Dem er det blitt færre av, og derfor er det også færre friidrettsgrupper og klubber. I tillegg er det flere løp å velge mellom.

Mohammed Fadel er utkjørt etter Holmenkollstafetten. Fadel er flyktning fra Syria og kom til Norge i 2015. Under stafetten løp han for Flyktningguiden (Røde Kors) som stilte lag for første gang.
Ketil Blom Haugstulen
Energi og full fart ut på etappen. Mange lag har ambisjoner, andre er kun med for det sosiale.
Ketil Blom Haugstulen

Så mange løp å velge mellom

Mange ting er forandret i Holmenkollstafetten.

– For mange bedrifter er Holmenkollstafetten blitt et desidert høydepunkt. Vi har aldri hatt med så mange bedrifter som nå. Her kan alle være med, og det går også an å gå.

John Ertzgaard kan konstatere at Holmenkollstafetten, i sin 89. utgave, fortsatt holder seg godt.
Mette Bugge

Stas å være med på laget

Ertzgaard fremhever blant andre Norgesgruppen, som klarte å få med å få med 100 lag.

– Alle er sikkert ikke aktive løpere, men hvis de bare får mosjonert litt, så er det positivt.

På et av lagene deltok Lars Christen Hausken, som ikke hadde løpt tidligere, eller som søstrene Anne Margrethe og Veslemøy sa på forhånd:

– Når vi sier at lillebror aldri løper, så mener vi aldri.

Så viste det seg at han klarte seg veldig fint for et av de hundre lagene i NorgesGruppen. På Afterun ble han tatt opp på scenen av konsernsjefen, han fikk mikrofon og måtte synge. Det er musikk som er 39-åringens lidenskap.

Yngste blad Hausken gikk foran som et godt eksempel på at det aldri er for sent å finne idrettsgleden.

Søsteren Veslemøy hadde den tøffe Besserud-etappen. Målet hennes var å komme under 8 minutter på 1, 8 km nesten bare oppover.

– Jeg greide det med tre sekunders margin, sier hun.

46-åringen løp for nabolaget på Korsvoll, og hun vekslet med mannen sin. Det er også typisk at ulike grupperinger danner lag.

Right to Play, som Johann Olav Koss startet i sin tid, hadde fått med et knippe nåværende og tidligere toppidrettsutøvere som Ingvild Flugstad Østberg, Hans Christer Holund, Tarjei Bø, Anna Svendsen, Birgit Skarstein, Anders og Jørgen Aukland og Odd-Bjørn Hjelmeset. Felles for de fleste var at de også hadde etapper på andre lag.

Birgit Skarstein er strålende fornøyd etter å ha gjennomført sin etappe for Right to Play. Lagleder Thora Ingeborg Dystebakken, som vanligvis også bidrar til å samle inn penger, fortalte at mange selskaper hadde støttet med 400 kroner for å få Right to Plays logo på sine stafettpinner.
Mette Bugge

Den mest utholdende

– Holmenkollstafetten er en massemønstring der arrangøren stadig har klart å få med seg nye grupperinger, som skoleklasser, mixedklasser, ideelle organisasjoner og bedrifter, sier Eystein Enoksen.

Ingen har vært med så mange ganger som 74-åringen. Da han kom i mål på siste etappe inne på Bislett, der han gjennomførte 500 meter i fin stil, var det 56. gang at Enoksen stilte opp. Denne gangen for et mixedlag fra Norges idrettshøgskole, bestående av åtte kvinner og syv menn.

Eystein Enoksen har rekorden med 56 starter.
Mette Bugge

Enoksen har sett utviklingen på nært hold, hvordan stafetten har gått fra et rent elitefokus til å være et samlingspunkt og miljøskaper for bedriftene. Han tror det er viktig.

– Arrangøren skjønte nok etter hvert at det var lurt å åpne opp for flere klasser, ikke minst for å tjene mer penger, sier han.

Samtidig synes Enoksen det er flott at bedriftene bruker denne arenaen til å få engasjert flere til trim og trening.

Selv har han løpt alle etappene i sitt Holmenkollen-liv, de tyngste i yngre dager. Foran denne stafetten har han som mangeårig friidrettstrener bidratt til at to lag fra Deloitte var godt forberedt.

Først løping, så fest

Mange av bedriftene tar slett ikke lett på denne oppgaven.

– Men for de fleste som stiller, er det en gøyal happening, som bedriftene bruker til å skape miljø. Det går på samhold og fellesskapsfølelse, koblet opp mot en sosial fest etterpå. Deltagelse er noe mer enn bare løpet. Det er blitt status å delta. De fleste skal bare fullføre, og det gir en god opplevelse. Skjønt, noen er helt sikkert ikke godt nok forberedt før de legger ut på sin etappe.

Mens vi venter på pinnen.
Ketil Blom Haugstulen