VITENSPORTEN: Mange mennesker, unge som gamle, har en idrettsrelatert lidenskap i livet sitt. Det kan være en aktivitet (fotball, sykling eller løping), objekter (samle på OL-pins), et konsept (fremme aktivitet hos unge), en person (Lionel Messi-fan) eller lag (IK Start-supporter).
Lidenskap baserer seg på en kjærlighet til noe. Lidenskap krever en sterk tiltrekning til noe en elsker (eller i det minste liker veldig godt), verdsetter høyt, investerer tid og krefter på/i over tid og som er en del av ens egen selvforståelse og identitet («jeg er en syklist»). De aller fleste klarer å forholde seg til aktiviteten de har en lidenskap til på en fornuftig og balansert måte, og deltakelse i aktiviteten blir dermed psykologisk belønnende. For andre går det for langt. Lidenskapen kan ha en høy pris.
Det finnes en psykologisk teori som forsøker å forklare denne tosidigheten rundt lidenskap. Den dualistiske (to uforenelige sider) modellen for lidenskap beskriver at personer som har et lidenskapelig forhold til noe, tenderer til enten å ha en harmonisk lidenskap eller en tvangsmessig lidenskap. Som benevnelsene avslører, er gjerne den ene typen lidenskap positiv og den andre negativ.
Harmonisk lidenskap
Å ha en harmonisk lidenskap til en aktivitet kjennetegnes ved et sterkt ønske om å drive med en aktivitet, selvvalgt og av egen fri vilje. Denne typen lidenskap lever i harmoni med andre aspekter av livet og påvirker individet på en positiv måte. Personer som har en harmonisk lidenskap i livet sitt rapporterer høyere livskvalitet, større trivsel og mer glede. For de fleste idrettsaktiviteter er det også fysiske fordeler; bedre fysisk form og helse.
Gjennom en harmonisk lidenskap til en aktivitet viser forskning at man opplever mer mening med livet og bedre balanse (harmoni) mellom fritid og forpliktelser (jobb, familie). For eksempel kan du som lidenskapelig syklist tenke at førstkommende lørdag er en perfekt dag for en langtur på landeveien. Men du vet at du må i borgerlig konfirmasjon til din niese, og det forholder du deg greit til. Et annet eksempel kan være at du som ivrig løper ønsker å forbedre fjorårets resultat på Sommerløpet, men siden du har en skade i leggen, velger du å stå over for å bli skadefri.
Tvangsmessig lidenskap
Tvangsmessig lidenskap vil derimot kjennetegnes ved et ukontrollert behov for og trang til å drive med en aktivitet, i større grad preget av besettelse og selvpåført tvang. En person med tvangsmessig lidenskap til en aktivitet vil i mindre grad oppleve å ha kontroll på situasjonen, hen kan bli rastløs, irritabel og utilpass når aktiviteten blir avbrutt eller hvis vedkommende av ulike årsaker blir forhindret fra å drive med aktiviteten sin. Den tvangsmessige lidenskapen kommer da gjerne i konflikt med andre aspekter i livet og fører i mindre grad til positive utfall, og i verste fall kan det få negative konsekvenser.
Forskning har vist at personer med tvangsmessig lidenskap til en idrettsaktivitet i større grad nedprioriterer andre forpliktelser i livet, noe som kan føre til konflikter i familie- eller jobbsammenheng. Videre viser det seg at personer med tvangsmessig lidenskap oftere gjennomfører aktiviteten i perioder de ikke burde, eksempelvis ved skade og/eller sykdom. Dette tvangsmessige forholdet til aktiviteten ser også ut til å føre til et behov for stadig å investere mer og mer tid og krefter på aktiviteten, det blir «for mye av det gode». Knyttet til idrett og trening kan dette føre til overtrening, treningsavhengighet eller forstyrret forhold til egen kropp. I ytterste konsekvens kan det også føre til forstyrret spiseatferd og mental uhelse.
Hva slags lidenskap en person har, harmonisk eller tvangsmessig, utvikles over tid. Forskning antyder at både personlige faktorer og miljømessige faktorer er med på å påvirke retningen og styrken på denne utviklingen. For eksempel har perfeksjonistiske og prestasjonsorienterte personer større risiko for å utvikle tvangsmessig lidenskap. I tillegg ser vi at støtte, men ikke press, fra foresatte er av betydning for utviklingen av harmonisk lidenskap hos unge idrettsutøvere. Og det å finne glede og mening i livets andre aktiviteter ser ut til å være en viktig premiss for at lidenskap for en aktivitet skal utvikles til noe harmonisk.
Test deg selv
Som leser kan du bli med på en liten øvelse. Første del av øvelsen er å spørre deg selv; «har jeg noe i livet mitt som jeg har et lidenskapelig forhold til?» Hvis svaret er ja, kan du ta stilling til hvilken påstand under du er mest enig i, enten a) eller b):
a) «Jeg klarer å tilpasse lidenskapen min til de andre aktivitetene i livet mitt på en balansert måte»
eller
b) «Jeg får ofte dårlig samvittighet og/eller blir i dårlig humør hvis jeg ikke får gjennomført lidenskapen min slik jeg hadde planlagt»
Som du sikkert selv har avslørt, tilhører påstand a) en typisk harmonisk lidenskap. Påstand b) er i større grad knyttet til tvangsmessig lidenskap. Selv om denne øvelsen har liten verdi som «diagnoseverktøy», kan det være en tankevekkende øvelse for en selv. En bevisstgjøring rundt hva lidenskapen vår gjør med oss, og hvordan vi bruker den i livet, vil være nyttig.
Lidenskap er en sterk kraft som vi helst skal utnytte på en positiv måte. Men lidenskapen kan ha en pris.
