TAR GREP: Daglig leder Pål Hafstad Thorsen i breddeidrettslaget Sædalen i Bergen har gått inn for boikott av Qatar-VM. TAR GREP: Daglig leder Pål Hafstad Thorsen i breddeidrettslaget Sædalen i Bergen har gått inn for boikott av Qatar-VM. Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende

Breddeklubber reagerer på NFF-tall: – Tull og tøys

Norges Fotballforbund mener ingen blir skånet for de økonomiske konsekvensene av en Qatar-boikott. Pressmiddel, mener leder i breddeidretten.

– Helt urimelig. Det er et forsøk på å legge tungt press på breddeklubbene i håp om at man skal slutte rekkene og stille seg bak et fotballforbund som ønsker å delta i VM i Qatar, sier Pål Hafstad Thorsen, daglig leder i Sædalen idrettslag fra Bergen.

Han sikter til estimatet som NFFs økonomidirektør Kai-Erik Arstad presenterte for VG tirsdag – og som viste at en boikott av Qatar-VM i 2022 i dyreste fall kan passere 200 millioner for Norges Fotballforbund. I tallene har NFF lagt til grunn at en boikott også betyr at resten av VM-kvalifiseringen må gå uten Norge.

Arstad har også lagt frem de samme økonomiske boikott-konsekvensene for det såkalte Qatar-utvalget. De jobber med å belyse alle sider av problemstillingen før de konkluderer i et beslutningsgrunnlag, som legges frem for norsk fotball før avstemningen om nasjonens standpunkt til fotball-VM neste år.

Der har Thorsen og hans Sædalen allerede bestemt seg: Årsmøtet i klubben med rundt 1200 medlemmer stemmer for boikott og vil gjøre det samme på det ekstraordinære fotballtinget. Det tror han ikke vil ha særlig betydning for egen klubbøkonomi.

– Jeg har vært daglig leder siden 2018 og er ansvarlig for økonomistyringen. De siste tre årene har ikke vi mottatt en eneste krone fra Norges Fotballforbund. Våre inntekter kommer fra kontigenter, og det vi skaper selv, som fotballskole, loddsalg og vaffelsalg. Vi betaler til NFF for å delta i serier og for å sende trenerne våre på kurs, sier Pål Hafstad Thorsen.

– Så forstår jeg at NFFs inntekter sørger for at vi har kretsstyrer og lokale tjenester som bistår Sædalen. Jeg ser servicefunksjonen, men å prøve å true oss til at NFF og landslagets tapte inntekter vil treffe grasroten og bunnlinjen i Sædalen Idrettslags regnskap, er bare tull og tøys, fortsetter den daglige lederen.

Han får støtte av Espen Pettersen Gjester, daglig leder i Lørenskog. Det er en stor breddeklubb med tilhold like utenfor Oslo. Klubbens A-lag befinner seg på nivå fire i det norske seriesystemet.

– Vi får ingen overføringer fra oven i norsk fotball. Her går pengestrømmen bare én vei: Til NFF på Ullevaal og kretsen vår. Det skjer i form av gebyrer og påmeldingsavgifter. Sånn sett ser jeg ikke at klubben vår vil tape penger på en boikott, så sant ikke NFF velger å sette opp prisene på gebyrene sine, fordi de må ta inn tapte inntekter, sier Gjester til VG.

– Kretsen og NFF sentralt gjør sikkert en jobb for oss i det det daglige, som vi ikke ser, men jeg kan ikke se at vi skulle tape penger i hverdagen her. Jeg leste også artikkelen i VG i går (tirsdag) og spurte meg selv «Hva er bredden?», sier Lørenskog-lederen.

Da VG tok kontakt med økonomisjef og assisterende generalsekretær Kai-Erik Arstad i NFF, var han allerede kjent med at enkelte breddeklubber har stilt spørsmål ved påstandene om at de vil tape økonomisk på en eventuell VM-boikott.

Arstad omtaler økonomien i norsk fotball som relativt kompleks og mener den kan være vanskelig å forstå:

– Kretsene og NFF sentralt gjør en stor jobb for breddeklubbene i hverdagen. Det kan dreie seg om overganger, serieoppsett, lederutdanning og trenerkurs, samt spillerutvikling. Disse 18 kretsene har inntekter på rundt 200 millioner kroner i året, tilsvarende kostnadsnivå. Målsettingen er at disponible midler skal benyttes til aktivitet. Av inntektene kommer nærmere 30 prosent som en overføring fra NFF, sier han.

– Dersom kretsene går glipp av 50 millioner kroner i året, så må man strupe aktiviteten eller finne andre inntektskilder. Dersom kvalitet og aktivitet skal opprettholdes, kan for eksempel konsekvensen være at påmeldingsavgiftene som sendes ut til klubbene økes, men som man egentlig ønsker å holde så lav som mulig, illustrerer Arstad.

Han gir klubblederne VG har vært i kontakt med rett i at det ikke går noen direkte pengestrøm fra NFF til breddeklubbene. Men det er en indirekte overføring, mener han.

– Klubbene sier at de betaler selv når de sender noen på leder- eller trenerkurs i regi av kretsen?

– Enkelte kurs er gratis å delta på. Det er riktig at det tas betalt for andre kurs, men disse er også subsidiert av krets og NFF sentralt, sier NFF-toppen.

Han understreker samtidig at det er forbundstinget i NFF - der alle klubbene har en stemme - som til syvende og sist bestemmer hvor det må kuttes.

– Altså kan man velge å skjerme kretsene og på den måten breddeklubbene ved et kutt?

– Ja, prinsipielt. Men dersom forbundstinget overprøver et forslag til kutt fra NFF-styret på for eksempel ti millioner kroner, så må det også komme forslag om hvor kuttet skal tas fra i stedet, påpeker Kai-Erik Arstad.