Sportssjef Pål Trulsen (59) innrømmer at satsing – eller ikke satsing – mot neste OL i stor grad dreier seg om økonomi og spillernes livssituasjon.

Summen han mener må til for videre satsing for herrelaget med Steffen Walstad (33) som skip er, ideelt sett, rundt to millioner kroner per år – for å henge med i verdenstoppen.

Som lag har spillerne til nå mottatt B-stipend fra Olympiatoppen. For fem spillere betyr det 350.000 kroner totalt. Resten skraper de sammen fra sponsorer, studielån og vanlige arbeidsinntekter. Pål Trulsen, OL-gullhelten fra 2002, «jobber gratis» som sportssjef. Han lever av lønnen som generalsekretær i curlingforbundet.

Steffen Walstad sier at han ønsker å satse mot Milano og Cortina d’Ampezzo 2026. Han er imidlertid usikker på hvor mange av hans fire 2022-lagkamerater, inkludert reserven og OL-sølvvinner Magnus Nedregotten (31), som har anledning til å bli med videre.

RØK UT: Steffen Walstad & co. sikret seier i siste kamp, men det holdt ikke til semifinale i OL. Foto: LILLIAN SUWANRUMPHA / AFP

Usikkerheten knytter seg til Markus Høiberg (30) som skal blir far neste måned, Magnus Vågberg (26) som snart skal ut i jobb som advokat. Tobarnsfar Torger Nergård (47) sier til VG i pressesonen at det ikke ville være lurt å satse sparepengene på at dette OL-laget vil bestå i fire år til. For egen regning sier han at han ikke akkurat har puslet med tanken om gå for sitt syvende OL.

– Vi gjorde ikke jobben tidligere i uka (tap for Danmark). Det er litt bittert. For det er ikke tvil om at vi burde ha vært der, sier Magnus Vågberg (26) med tanke på semifinalen.

Den gikk i vasken fordi ikke Danmark klarte å yte Norge nødvendig hjelp ved å slå USA, samtidig som Norge gjorde det de i utgangspunktet måtte - ved å slå Italia.

Konfrontert med «hva nå?», gir han ganske klart uttrykk for at han er nødt til å telle på knappene.

– Det er ikke en avgjørelse jeg kan ta lett på, å finne ut hvor vidt jeg skal fortsette å satse, sier han.

Han tilføyer at han har ofret mye studietid på bare å spille curling og å trene. Han tok sin mastergrad i juss før jul, etter å ha utsatt den i to år. All fritid går til spill, og familiens tid legges opp etter din satsing. Han sier også at fire år til neste OL kjennes lenge ut akkurat nå.

– Jeg er usikker, ja, vedgår han.

USIKKER: Faren Lars Vågberg tok OL-gull for 20 år siden. Nå vurderer sønnen Magnus Vågberg å legge fra seg drømmen om å kopiere den bragden. Foto: Brynn Anderson / AP

– Du må være ekstremt dedikert for å få det til, istemmer Torger Nergård - som var med å vinne OL-gull (som reserve) for 20 år siden med Team Trulsen og OL-sølv for 12 år siden med Team Ulsrud.

Han sier at dagens lag er litt bak de beste. For å ta dem igjen, må de sannsynligvis trene mye smartere enn dem - eller mye mer enn dem. Det er utfordrende med full jobb og familie.

– Det er mulig. Det dreier seg om å prioritere. Men det tærer på over tid, sier veteranen.

OL-debutant Steffen Walstad understreker at han vil satse mot 2026-OL, men også at det ikke «bare-bare» er å melde seg på til det. På spørsmål om han tror han får med seg tre til på veien mot kvalifiseringsturneringer og så videre, svarer han at det gjenstår å se.

– Sannsynligvis må vi ta en leterunde i Norge for å finne dem som er villig til å trene mye, sier Steffen Walstad.

Han har sivil jobb som fotograf og innholdsprodusent. Han har nettopp begynt i heltidsjobb i Lånekassen, der han har en avtale om ubetalt permisjon de mange gangene han trenger det for å kunne spille curling.