Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Våren er her for fullt. Solfylte dager på Sørlandet gjør at mange synes det er deilig å være ute. Da kan det være kjekt å vite at å gå eller sykle som transport har flere fordeler. For det første kan det være en effektiv måte å inkludere fysisk aktivitet inn i en travel hverdag. For det andre kan det gi helsegevinster på sikt. For det tredje er transport en repeterende atferd vi gjentar daglig, og derfor lett kan bli en vane.

Vi leser stadig i mediene om at det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen er for lavt. Bakgrunnen er at nasjonale undersøkelser tyder på at de fleste voksne er for lite i fysisk aktivitet, med hensyn til det som er anbefalt fra helsedirektoratet. Samtidig viser studier at en av de mest rapporterte barrierene for trening, er mangel på tid. Aktiv transport, som å gå eller sykle til skole eller jobb, kan være en god mulighet til å få inn fysisk aktivitet i en ellers hektisk hverdag.

Kan gi helsegevinster

Det er godt dokumentert at å bevege seg regelmessig er assosiert med en rekke helsegevinster, og både sykling og gange kan derfor gi positive helseeffekter. Engelske forskere har samlet inn data på over 700.000 mennesker, for å se på sammenhengen mellom aktiv transport og utvalgte helsevariabler.

Resultatene, som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet, viste at sammenlignet med bilkjøring, var sykling assosiert med 20 prosent mindre risiko for dødelighet. Videre var det 24 prosent mindre risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer, og 16 prosent mindre risiko for å dø av kreftsykdommer blant dem som brukte sykkel. En annen studie fra Barcelona undersøkte stress og sykling til jobb. Forskerne så at de som syklet til jobb fire dager i uka, opplevde mindre stress enn dem som ikke syklet til jobb.

Vær en god rollemodell

Transportvaner er relevant for folk i alle aldre. Om man er voksen, ungdom eller barn, må vi komme oss fra A til B i løpet av dagen. Men hvor mye har det å si? Hvor mye utgjør denne turen til og fra arbeid eller skole? Forskere har sammenlignet flere studier fra ulike land for å undersøke nettopp dette hos barn og unge. De så at blant de barna og ungdommene som gikk til skolen, bidro gåturene med henholdsvis 23 og 36 prosent av det totale fysisk aktivitetsnivået.

Vi voksne kan legge til rette for at barn skal velge aktiv transport, blant annet ved å gjøre det selv. Dersom vi foreldre bruker aktiv transport, er det også mer sannsynlig at våre barn gjør det. Dessuten ser det ut til at barna som går eller sykler til skolen i barndommen, mer sannsynlig vil gjøre det senere i livet. En studie som fulgte opp barn fra de var seks år til voksen, viste at de som brukte aktiv transport hadde høyere totalt aktivitetsnivå, ikke bare i barndommen, men også 27 år senere. Derfor gjør vi voksne lurt i å legge til rette for at barn danner gode vaner tidlig.

Aktiv transport er bærekraftig

Nylig kom FN ut med en klimarapport, omtalt som «skammens rapport» av FNs generalsekretær. Hovedbudskapet er at det haster! Vi må sette inn klimatiltak på alle nivå, og alle må bidra. Rapporten forteller verden hva vi må gjøre for å bremse den globale oppvarmingen. Hjemme i Norge kommer en tredel av klimagassutslippene fra transport, der over halvparten er fra veitrafikk, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå i 2020.

Samtidig viser den siste reisevaneundersøkelsen at de fleste daglige reiser foregår i kjøretøy, enten som fører eller passasjer. Dette gjelder også de korte reisene under fem kilometer, reiser man kan tenke har potensial for sykling eller gange, og null klimagassutslipp som bonus.

Aktiv transport er bærekraftig for miljøet, men er det bærekraftig for deg? Fordelene blir naturligvis større om en fortsetter over lengre tid. Forskning tyder på at en avgjørende faktor for å holde på en atferd, er indre motivasjon. Med andre ord, du vil fortsette med det du trives med. For noen kan systematisk trening på et treningssenter være svært lystbetont, for andre kan det være friluftsliv, en organisert aktivitet, aktiv transport, eller kanskje en kombinasjon av flere.

Vi har heller ikke like forutsetninger for å få det til. Det er forskjeller i kvalitet på sykkel- og gangstier, avstand, trygg reisevei og personlige barrierer som gjør at det ikke er like enkelt for alle. Jeg mener at det er politikernes ansvar å legge til rette for å øke mulighetene for aktiv transport i alle bydeler, gjennom for eksempel en gå- og sykkelvennlig infrastruktur.

Fordi aktiv transport ser ut til å være gunstig for den enkelte, for klima og for samfunnet, vil vi undersøke hva som skal til. I en stor studie har vi inkludert over 2000 ungdommer i ulike deler av landet. Vi skal undersøke hvilke faktorer som har betydning for å endre og opprettholde transportvaner gjennom ett år. Vi skal se på hva som karakteriserer miljøet der de bor, skolen de går på og hvem de er. Slik kan vi få mer kunnskap om hva som skal til for at ungdom skal bruke og trives med aktiv transport.

Litteratur:

Folkehelseinstituttet. “Folkehelserapporten – Fysisk aktivitet i Norge».

Patterson, Richard, et al. "Associations between commute mode and cardiovascular disease, cancer, and all-cause mortality, and cancer incidence, using linked Census data over 25 years in England and Wales: a cohort study." The Lancet Planetary Health 4.5 (2020): e186-e194.

Avila-Palencia, Ione, et al. "The relationship between bicycle commuting and perceived stress: a cross-sectional study." BMJ open 7.6 (2017): e013542.

Martin, Anne, et al. "Contribution of walking to school to individual and population moderate-vigorous intensity physical activity: systematic review and meta-analysis." Pediatric exercise science 28.3 (2016): 353–363.

Lena Hansen Malnes er doktorgradsstudent i helse- og idrettsvitenskap v/institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved UiA. E-post: lena.h.malnes@uia.no Foto: UiA