Norge møter Tyskland, Tsjekkia, Nord-Irland, Aserbajdsjan og San Marino i kvalifiseringen for VM-sluttspillet i Russland i 2018. Det var en gunstig trekning sett med norske øyne.

Vel og merke er det nesten umulig å tukte verdensmester Tyskland som har for vane å suse gjennom kvalifiseringer. De ligger akkurat nå bak Polen i den pågående EM-kvalifiseringen, men jeg tror det ene poenget som skiller lagene blir utjevnet nå som tyskerne er i ferd med å komme seg over VM-hangoveren.

Kommentator i Bergens Tidende, Tore Strand. Foto: BT

Dermed handler det hele om å sørge for at Tsjekkia og Nord-Irland kommer bak Norge slik at mannskapet til Per-Mathias Høgmo kan nå sluttspillet via kvalifiseringsspill mot en av de andre gruppetoerne. Det blir ingen enkel oppgave.

Tsjekkia er en solid fotballnasjon, men ikke bedre enn at Norge på en helt maks dag kan knipe poeng fra tsjekkerne. Det har Island klart i den pågående EM-kvalifiseringen med 2-1-seier hjemme i Reykjavik, et resultat som har bidratt til at Island leder gruppen to poeng foran Tsjekkia.

Nord-Irland høres ut som en overkommelig motstander, men jeg tror nord-irene kan gi Norge tøff motstand. En må helt tilbake til 1986 for å finne sist laget var i et VM-sluttspill, i en tid der enere som Pat Jennings og Norman Whiteside spilte sentrale roller. Nå mangler laget de store profilene, men til tross for det har de slått Ungarn og Hellas borte i EM-kvalifiseringen der de befinner seg kun ett poeng bak Romania som leder gruppen.

San Marino og Aserbajdsjan er nasjoner Norge bør slå, men det at Norge kun klarte 0-0 hjemme mot Aserbajdsjan i juni, og med det forspilte mye av sjansene til å nå EM der halvparten av nasjonene får delta, forteller en del om hvilket nivå Norge befinner seg på om dagen.

For selv om Norge henger med i EM-kvalifiseringen, er bildet av norsk fotball anno 2015 blekt.

En kan diskutere kriteriene for FIFA-rankingen, men et visst realistisk bilde av situasjonen gir den. Som at Norge som er seedet på 67. plass var rangert helt nede på fjerde nivå i trekningen, sammen med en nasjon som Færøyene. Det kunne gitt verre motstandere enn dem Norge trakk. For utfallet var langt mer gunstig for Norge enn for eksempel Sverige som møter både Frankrike og Nederland, til tross for at de var seedet på nivå tre.

Klubbfotballen har lidd samme skjebne som landslaget, og her er det selvfølgelig en klar sammenheng. Det at Norge ikke har gode lag som hevder seg i Europa, kommer delvis av at de norske spillerne ikke holder det nivået som er ønskelig.

I 1998 var Rosenborg rangert som den 20. beste laget i Europa. Foran den kommende Europacup-sesongen, befant Rosenborg seg på en beskjeden 142. plass. Nå har trønderne vist litt muskler i sommer, og derfor gleder vi oss her på berget over prestasjonene til Rosenborg, Molde, Odd og Strømsgodset som alle er med videre. Men glem ikke at de store nasjonene knapt er kommet med i de to turneringene ennå, og at de norske lagene snart møter hvassere motstand.

Jeg tror Rosenborg-fremgangen har en klar sammenheng med at en har funnet tilbake til røttene igjen. Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun var selv med på store deler av RBK-suksessen, og nå har begge bidratt til at Rosenborg ligner et lag med et viss Europa-potensial.

VET VEIEN MOT VM: Norges gruppe til kvalifiseringen for VM i 2018 er nå klar. Her landslagssjef Per-Mathias Høgmo på Ullevaal under kampen mot Aserbajdsjan tidligere i år. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Det betyr selvfølgelig ikke at det som funket før, alene er godt nok i dag. Men hvorfor flere av prinsippene fra Drillo— og Eggen-tiden ikke vektlegges mer, undres jeg over. Det kan virke som Rosenborg selv er på sporet av bedre tider. Jeg tviler at det norske landslaget er det så lenge det handler kun om å kopiere de beste, uten å vektlegge taktiske og fysiske aspekter.Som for eksempel Island har gjort med en stram organisering, stor arbeidskapasitet og vektlegging av den fysiske delen av spillet.

Per-Mathias Høgmo mener det er overkommelig å nå play-off-spillet i den kommende VM-kvalifiseringen. Det er selvfølgelig målet og håpet, men så langt har ikke prestasjonene under Høgmo som landslagssjef gjort meg spesielt optimistisk med tanke på norsk VM-deltakelse.

VM-trekningen i St. Petersburg – byen som opplevde tre revolusjoner tidlig i forrige århundre – ga et ørlite norsk VM-håp.

Men jeg er redd det må en norsk fotballrevolusjon til skal Norge være en av 32 nasjoner som deltar i VM i 2018.