Esken med den omstridte kremen var doping-merket. Det er irrelevant, mener Johaugs advokat.

Johaug-saken: Lett å forveksle rettsfølelse med nasjonalfølelse | Andreas Slettholm

KOMMENTAR: Uforsiktig omgang med legemidler har en tendens til å straffe seg. Spørsmålet er hvor slumsete toppidrettsutøvere får lov til å være.

ULLEVAAL STADION: På Norges nasjonalstadion sitter Norges nasjonalikon for å bevise sin uskyld. Hennes advokat Christian B. Hjort forteller med patos om den «betydelige stigmatiseringen» Therese Johaug har vært utsatt for i en «marerittaktig tid». Skistjernen har «mistet langrennsfamilien sin», forteller hun selv hulkende.

Alt dette gjør nok begrenset inntrykk på de tre, profesjonelle dommerne som er utvalgt til å dømme Johaug – to flere enn i en vanlig tingrettssak.

«Domsutvalget er ingen domstol», sa leder Ivar Sølberg ved dagens start, men derfra og ut virket alt forbausende likt en vanlig rettssak.

Innledningsforedrag, vitneførsel, surr med mikrofoner, avgivelse av rettslige erklæringer, prinsipale og sekundære påstander. Forskjellen er først og fremst utsikten til Ullevaal stadions tomme tribuner, og at funksjonærene, ikledd idrettsforbundets nasjonalromantiske strikkegensere, sørger for at pressen ikke får intervjue aktørene i pausene.

Les også

Therese Johaug om timene etter dopingbeskjeden: Kjæresten fant ut at kremen inneholdt clostebol

Et helt vanlig rettslig spørsmål

Men så er det også et helt vanlig rettslig spørsmål dommerne skal ta stilling til: Er Therese Johaug skyldig? Kan hun klandres for at det anabole steroidet clostebol ble funnet i urinen hennes?

Therese Johaugs advokat, Christian B. Hjort, mener nei. Han ønsker selvsagt å vinne saken, men virker å være like interessert i å vinne folket.

Det er derfor han langer ut mot medienes konspirasjonsteorier og upresise omtale og bruker fraser som «mange har påpekt overfor meg» og «et stort flertall jeg har spurt sier…».

Hjort har sikkert rett i at mange har misforstått jussen og tror at Johaug må utestenges automatisk når stoffet blir funnet i kroppen. Slik er det jo ikke. Men så er det heller ikke folket som skal dømme, og misforståelsene er neppe større enn i andre rettssaker som skaper overskrifter.

Les også

Svensk dopingekspert om Johaugs verdier: - Det er kjempelite

Kan Johaug selv bebreides?

Det som er kjernen i saken, er om Johaug selv kan bebreides for situasjonen.

Skistjernens advokat mener ansvaret for å unngå doping stopper når man spør landslagslegen. Det var «den beste kilden» Johaug kunne oppsøke, ifølge Hjort.

Derfor har det ingen betydning hvordan den evinnelige pakningen ser ut, selv om den har et «doping forbudt»-merke på seg. At det finnes minst én app der utøvere enkelt kan sjekke ethvert medikament mot dopinglisten, forbigås i stillhet.

Brysomme spørsmål fra domsutvalgets leder om «det ikke bør ringe en bjelle når legemiddelet slutter på –bol», blir irrelevante etter Johaug-advokatens logikk.

At en slik tolkning av regelverket vil nå frem, er ikke akkurat åpenbart. Antidoping Norge mener at det slett ikke holder bare å spørre legen, og at det vil være «umulig å håndheve dopingreglene» med en slik forståelse.

Les også

Åtte spørsmål i Johaug-saken vi kan få svar på denne uken

Therese Johaug sammen med sin advokat Christian Hjort (t.v.) og advokatfullmektig Mikkel Toft Gimse. Jan Tomas Espedal

Ingen juksemaker

Det er lett å forstå at Johaug ikke føler seg skyldig. Det er også lett å ha sympati med henne også, der hun sitter alvorstynget uten et eneste sponsormerke rundt seg.

I stedet for å forberede seg til Falun-stevnet til helgen, er Johaug involvert i detaljstudier av salveesker, slik at jurister skal enes om hva som kan kalles forside og bakside. Dette er ikke hennes hjemmebane, for å si det forsiktig.

Men hvis hun skulle ha undersøkt denne kremen bedre, er hun skyldig. Da har hun vært uaktsom, uavhengig av feil landslagsleger eller apotekansatte i Italia måtte ha begått.

Da skal hun også, ifølge regelverket, utestenges i minimum ett år. Også dette protesterer Johaugs advokat mot. Selv hvis Johaug har vært uaktsom, vil det være «åpenbart uforholdsmessig» at hun skal utestenges så lenge.

Les også

Opprettet «War Room» for å takle tidenes medietrykk

Juss og magefølelse

Hjort appellerer her til den allmenne rettsfølelsen.

Det er et begrep politikere og jurister bruker for at det ikke skal være altfor stor avstand mellom juss og magefølelse. I denne saken er argumentet at det rett og slett er for strengt med ett års utestengelse for en leppekrem uten prestasjonsfremmende effekt.

Kanskje har Johaugs advokat rett i at den allmenne rettsfølelsen her til lands tilsier at Johaug er blitt offer for et unødvendig strengt dopingregelverk. Min egen magefølelse heller i hvert fall i den retning - 14 måneders yrkesforbud er en voldsom reaksjon.

Problemet er bare at det er vanskelig å skille den allmenne rettsfølelsen fra nasjonalfølelsen. Et gråtkvalt nasjonalikon på Norges nasjonalstadion, omkranset av nasjonalromantiske strikkegensere, gjør ikke saken enklere.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport - hvor du får høre om hunden til Leif Juster som gikk til angrep på keeper: