Da Bård Borgersen gikk som bosmanspiller fra Odd til danske AaB i oktober i fjor, var han den første norske spilleren som gikk til en utenlandsk klubb på ti måneder.

John Carews 76 millionersovergang til Valencia og Rune Langes 35 millionersovergang til Trabzonspor sommeren 2000, var de siste store før Tobias Linderoth gikk til Everton fra Stabæk i februar 2002. Det var i dette markedet pengelense Brann budsjetterte med 26,3 millioner i spillersalg i fjor.

Falt sammen

Før 2001 budsjetterte norske klubber med 100 millioner i spillersalg. Før 2002 budsjetterer de samme klubbene med 14 millioner, kloke av skade.

En konsekvens av det inntørkede markedet, er at norske toppspillere som Tommy Svindal Larsen og Morten Berre har gått som bosmanspillere til henholdsvis Nürnberg og St. Pauli. En annen konsekvens av inntørket overgangsmarked og for høyt prisforlangende, er at spillere som Thorstein Helstad og Raymond Kvisvik ikke vil skrive nye Brann-kontrakter i håp om å komme bort fra et lag som forvitrer rundt dem.

Cash is king

Høsten 2000 snakket Brann-direktør Bjørn Dahl om at klubben ville begynne forhandlingene om Karadas på 20 millioner kroner med interesserte klubber. I mellomtiden har Karadas gått fra å være en målfarlig spiss med suksess i eliteserien, til å bli en midtstopper som kjemper om en plass i Branns startoppstilling. Det var seks millioner kroner markedet ville betale, og det var nok for desperate Brann. «Cash is king».

I takt med at markedet for salg har tørket inn, har det samme skjedd på innkjøpssiden. I 2000 kjøpte norske klubber for 132 millioner kroner. Foran årets sesong er det tilsvarende tallet 11 millioner kroner.