Brann er tabelljumbo to kamper før serien er halvspilt. Kampen som kunne gitt et løft og ny inspirasjon på vei inn i sommerpausen, ble nok en bekreftelse på at Brann er på villspor. Brann har kjempet i bunnen i ukevis, og det at de fortsetter i samme tralten, gjør meg urolig foran fortsettelsen.

I går tapte Brann takket være en håpløs, svak førsteomgang. Rikard Norling kan gjerne snakke om at annenomgangen ga bedring, men så kan en alltid diskutere om det skjedde fordi Odd trakk seg tilbake for å trygge poengene, eller om Brann løftet seg.Det som er realiteten er at Brann tapte sin femte kamp på hjemmebane på seks forsøk. Måten de har spilt fotball på har vært den samme hele tiden, og jeg kan ikke se bedring i det hele tatt. Tempoet i spillet var nok en gang fraværende, og de gangene Brann trillet ball, så var det på egen banehalvdel. De har TV også i Grenland, og Odd har i likhet med de andre lagene som har gjestet Stadion, sett hvor lett det er å stresse Brann.

Kristoffer Larsen kan bare gremme seg over innsatsen, spesielt i første omgang. Trener Rikard Norling bør snarest foreta en kursendring, skriver Tore Strand i sin kommentar. Foto: Helge Skodvin

For Rikard Norling synes å ha innprentet en stil der laget for enhver pris skal spille seg ut av eget forsvar. Det behersker Brann rett og slett ikke. I mange situasjoner ender Brann opp til slutt med å slå en lang pasning, men først da spillerne er så presset at de sjelden klarer å gi ballen til en med samme drakt.Tidvis spilles det også på spillere på midten i trengte posisjoner, noe som ofte gir brudd for motparten. Brann legger opp til en stil som om en skulle tro at det er Xavi og Iniesta som patruljerer midtbanen. Men verken Hassan El Fakiri, Fredrik Haugen eller Stéphane Badji har slike ferdigheter. De er spillere i en liga som er blant de lavest rangerte i Europa, og jeg tror ikke Brann-tilhengerne kommer til Stadion for å se fotball bli spilt på tvers av banen. Fansen vil se Brann vinne, og jeg tror ikke de bryr seg stort om på hvilken måte seieren kommer på. I hvert fall ikke når du ligger i bunnen av tabellen, og har gjort det i lang tid.

Og jeg kan ikke tenke meg at de gleder seg over ni av ti innkast som går bakover på banen, frispark som sendes på tvers og til en forsvarer i stedet for å gjøre et forsøk på å sende ballen opp mot motpartens mål. Jeg tror heller ikke Stadion-publikumet applauderer at Brann trekker alle sine spillere tilbake når motstanderen har corner. For en eventuell klarering har ingen effekt så lenge Orlov, Huseklepp og de andre befinner seg inne i egen sekstenmeter.

Først da klokken nærmet seg 90 minutter av gårsdagens kamp, ble det antydning til direkte spill. Da var imidlertid Brann-spillerne så slitne at de manglet presisjon i de avgjørende trekkene.

«Nu kör vi» sto det på et banner på Store Stå foran kampstart, med klar melding på svensk til Brann-treneren. Jeg hadde forventet meg en start på kampen der Brann pøste på med noen baller i lengderetningen i et forsøk på å legge trykk på Odd. Slik ble det aldri, og det hele endte med Brann-spillere på mellomdistanse som knapt vant en duell, og som skapte urovekkende lite fremover.

Nå er det pause i eliteserien, og jeg håper for Branns og Bergens del at det handles i klubben. Jeg tenker da også på å hente nye spillere når overgangsvinduet åpner 15. juli. Jeg vet at Brann-økonomien er anstrengt, men hva er dyrest — å kjøpe to, tre spillere nå, eller rykke ned? Jeg håper de som styrer butikken i Brann vet svaret. Da Brann var i en lignende situasjon i 2003, ble Raymond Kvisvik og Cato Guntveit hentet. Det ga en snuoperasjon som endte lykkelig.

Brann trenger en robust midtstopper så lenge skadesituasjonen til Vadim Demidov og Markus Jonsson er helt i det blå. De trenger en styrmann på midtbanen med både duellstyrke og kreative egenskaper, og de trenger en spiss.

Erik Huseklepp har spilt tretten kamper uten å score. Hvem vet om det går tretten til før han gjør det? Det var intet i går som tydet på at han er på vei ut av uføret.

Handling håper jeg finner sted innenfor garderobeveggene også, i form av en kursendring som kan få Brann inn på vinnersporet. Jeg hører etter kampslutt Rikard Norling si at han har tro på konseptet han har tatt med seg i bagasjen fra Malmö, og at det kun er å øve enda mer før spillet sitter og resultatene kommer.

Jeg tviler verken på konseptet eller mantraet om at øver en nok så sitter det hele til slutt. Problemet er at det er dårlige forhold å øve under, så lenge en ikke er trygg på å fornye kontrakten. En må ta konsekvensene av tabellsituasjonen og kare seg på trygg grunn før en kan fortsette utviklingen.

Blålyset blinker for Brann. En må slukke det før utviklingen kan fortsette.