Når det ser ut til at tilliten til landslagssjef Per-Mathias Høgmo er på et lavmål, hvorfor skal han da fortsette?
Fordi ingen trener i verden ville ha berget Norge mot Tyskland, til det var spillerne for dårlige i forhold til motstanderne. Og fordi det ikke er kampene mot Tyskland som vi håper å vinne, men de andre.
Etter å ha sett Norge i de to siste kampene, er det nesten som tastaturet protesterer når vi prøver å skrive at Norge kan stå med ni VM-poeng når denne høsten er over – med litt flaks. Eller mye flaks.
Tyske aviser etter Norge-slakten: «En spasertur i Oslo»
Tre nye muligheter
Aserbajdsjan, som vi møter i neste kamp, er på norsk nivå. Med innsats og vinnervilje i avgjørende situasjoner kan det bli tre norske poeng.
Men det blir ikke lett, for fotballen i Aserbajdsjan er i sterk bedring, illustrert ved at klubblaget Karrabach nylig rundspilte IFK Göteborg i kvalifisering til Europaligaen.
Tre poeng hjemme mot San Marino må vi ta for gitt. Seier mot Tsjekkia derimot, krever mer enn flaks. Vi må opp på nivået i kamper som mot Kroatia, Island og Belgia – også de under Høgmo – for å vinne.
Går ikke dette regnestykket opp, da bør NFF-styret sette seg ned og tenke. Da gjelder ikke lenger at Høgmo ble hentet inn under rare omstendigheter, heller ikke at han er en grei kar som har gjort det bra tidligere.
De norske spillerne om de to neste kampene: – Kun seks poeng er godt nok
Nå er alt galt
Det er ikke bare på sosiale medier at folk har mistet troen på at Høgmo kan få til noe med landslaget. Også kommentatorer som ellers venter i det lengste med å heve øksen, synes det sies og gjøres mye merkelig.
Vi ser at alt brukes mot Høgmo nå, også hans evige velvilje. Høgmo ser alltid noe bra, han ser målsjanser ingen andre har sett, dette laget er på vei mot noe stort.
God læring, sier han når laget hans taper, som om noen blir bedre av å bli rundspilt. Mener han det? Hva tenker spillerne? Synes også de at det evige smil bør erstattes med realisme? Kan han ikke like gjerne si det som det er?
Norge-børsen: - Han burde egentlig bare fått ett poeng
Per-Mathias Høgmo er intellektuell i all sin ferd. Det gjenspeiles i måten han snakker på også. Noen flirer når han legger ut på sine språklige reiser, for fotball er et spill der det er praksis som teller. Og praksis kan være så brutal som på Ullevaal både onsdag og søndag.
Nådeløs norsk kritikk: - På nivå med San Marino
De vanskelige valgene
Nå er spørsmålene høyst konkrete og praktiske: Valgte han riktige spillere (ja, sier han selv, men har vi hørt noen trener som innrømmer det motsatte?)?
Hvorfor gjorde han ikke noe for å stanse de tyske angrepene langs vår høyreside? Hadde vi ikke en annen kampplan enn lange baller til Diomande?
Personlig lurer jeg på hvorfor han lot Stefan Johansen og Markus Henriksen starte kampen, når han etterpå forklarer deres svake innsats med lite kamptrening (Johansen) og sykdom (Henriksen)?
Men egentlig er det vel enklest å forklare nederlaget med at spillerne ikke er på tysk nivå, og det kan ikke Høgmo gjøre noe med. Men de er i hvert fall like gode som de spillerne vi skal møte i de neste kampene. Da må landslagssjefen velge riktig, før og under kampene.
Ellers …