Det viktigste med et laguttak er det en gjør i forkant. Taktikk trumfer alltid laguttak. Før en bestemmer HVEM som skal spille må en bestemme HVORDAN en skal spille. Mot Aserbajdsjan har vi trolig få valg av strategi.

Vi kommer til å møte et lag som vil forsvare seg lavt i banen, med mange spillere godt inne på egen halvdel, og med både evner og vilje til å kontre oss i senk.

Når vi møter lag som gir oss små rom blir vår viktigste oppgave å skape rommene. Det gjør vi blant annet ved å utnytte bredde.

Mot Sverige greide vi det etter hvert fra høyre, men sjelden fra vår venstre side. Det skyldes at vi har to høyrebente spillere på vår venstreside. Da blir det fristende å angripe innover i banen i stedet for å komme rundt.

Her følger du kampen direkte fra 20.45!

Må utnytte bredden

Tom Høgli har veldig mange gode egenskaper, men han blir ikke venstrebent i løpet av en snau uke.

Samarbeidet mellom ham og Per Ciljan Skjelbred må justeres hvis de fortsatt skal være et par på den siden. Mye handler om timing.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås.

Det er ikke viktig å bruke bredde i fotball. Det er viktig å utnytte den. Det gjør vi gjennom å skape rom til riktig tid. Martin Ødegaard på motsatt side starter ofte bredt, men er tålmodig nok til enten å trekke inn i banen rett før den som har ballen er klar til å spille pasning. Da kan han enten få ballen i bena bredt, og utfordre. Eller han kan ta imot ballen bak ryggen på motstanders kant.Skjelbred var for utålmodig mot Sverige. Han trakk så tidlig inn i banen at han aldri fristet backen eller kanten på sin side til å bli med inn. Da gir han heller ikke Høgli bedre arbeidsforhold, det vil si større rom å angripe i.

Det er da jeg er fristet til å tenke annerledes, på noe uprøvd.

Det hadde vært spennende å bruke Pål André Helland til venstre. Da hadde vi fått en driblekant med et strålende venstreben som kunne prikke innlegg inn i 16 meteren.

Skjer det? Neppe. Høgmo vraker ikke kapteinen sin fra start. Det betyr at Helland konkurrerer med Martin Ødegaard om plassen på motsatt side. Den kampen taper han.

Forren har vært for sløv

Vår 16-åring var ujevn mot Sverige. Selvsagt var han det. Likevel er det han som, med noen øyeblikks genialitet, står bak halvparten av alt vi skaper. Han er vår fremste "boksåpner", og skal spille.

Resten handler om tre ulike valg på tre ulike posisjoner.

Vegard Forren og Håvard Nordtveit slet mot Kroatia i mars. De brukte heller ikke mandagen til å overbevise om at de er paret å satse på. En midtstoppers kanskje viktigste egenskap er evnen til å oppdage fare i tide. Han er den som henger i masta på skipet med en kikkert, på leting etter isfjell og undervannsskjær. Spesielt Forren har vært sløv når ballen er langt unna, og blir for ofte overrasket over en ball som blir spilt over seg.

Det ble bedre sammen med Even Hovland. De kjenner hverandre godt fra før, og Hovland er en leder som kan styre. Jeg ville brukt de to, men fortsatt hatt bruk for Nordtveit.

Valget sentralt står mellom Nordtveit og Alexander Tettey. Begge er defensivt solide, men mot et lag som ligger lavt trenger vi Nordtveits noe bedre pasningsfot. Dette gir oss også ekstra styrke på dødball. Jeg minner om bortekampen mot samme lag, der Nordtveit scoret kampens eneste mål på corner.

King og Søderlund på topp

På topp har vi – endelig – flere valg som alle kan true motstander.

Joshua King og Alexander Søderlund er de to fysisk sterkeste spissene. Kampbildet fra start gir oss behov for å finne spissene i lufta ofte, og muligheter til mange innlegg. Derfor mener jeg de to bør starte.

Adama Diomande er i form, og bør nesten uansett kamputvikling spille en rolle. Etter at de to på topp har revet og slitt i motstanderne bør det være perfekt for Diomandes balanse og teknikk å komme inn når kampen åpner seg. Det gjør nesten alle kamper etter hvert.

At kampen åpner seg betyr imidlertid ikke at den er åpen. Vi er klare favoritter. Vi må og skal ha tre poeng hjemme mot Aserbajdsjan.

Det får vi også, med riktig strategi og godt laguttak.