Vi har ventet i over et halvt år. Kamper har vært spilt. Vi har vunnet og vi har tapt. Vi har grått og vi har jublet. Det er det som er så fint med ishockey. Kampene kommer så tett, at det aldri er lenge til neste kamp. Da kan vi fortsette den gode, eller da kan vi snu den vonde trenden.
Veldig mye avgjøres i dag. Seriefinalen på Jordal har fått rikelig med spaltemeter, og jeg har selv bidratt med å bygge den ned.Men det er ikke bare på Jordal det spilles spennende kamper i dag. Det gjøres over store deler av hockeyverden. Seriemesterskap, gull, bøtter og grønne skoger er vel og bra. Men ingenting har så stor intensitet, nerve eller direkte frykt som kampen om tilværelsen.
De som blir nummer to i serie eller sluttspill, kan prøve igjen til neste år. For dem som rykker ned, kan det bety konkurs, oppsigelser og ugyldige kontrakter.
Et nedrykk er alltid fortjent
Derfor tenker jeg litt ekstra på Rosenborg og Stjernen i dag. De to klubbene bør ha de beste forutsetninger for å slå Tønsberg, Manglerud Star og Kongsvinger i en kvalserie, men man vet jo aldri.
Forutsetningene er greie . Stjernen må ha et bedre resultat mot Sparta i Sarpsborg enn Rosenborg klarer hjemme mot Storhamar. Det høres ut som at Stjernen må til Kongsvinger, men man vet jo aldri. I den siste serierunden skjer det ofte merkelige ting, enten det er fotball, håndball eller ishockey. Dessuten, jumbo Tønsberg har visst om at de skulle spille kvalifisering, nesten siden sommertreningen. Det er verre å bli kastet uti det gjennom et dårlig resultat i siste serierunde.
Vi gir deg alt om gullkampen – hele dagen
I Sverige, der alle hockeyklubbene er multimillionbedrifter, utløser opprykk og nedrykk enorme krefter. Store klubber rykker ned, mindre klubber opp og om de møtes i kvalserien året etter, er alle forutsetninger byttet om.I den norske kvalserien spiller fire klubber om to plasser i eliteserien. I sverige spiller seks lag om to plasser i SHL. Nesten daglig debatteres det om endringen skal beholdes. Sist ute er Färjestads assisterende sportssjef, Anders Steen, som vil avskaffe hele systemet.
Jeg kunne ikke ha vært mer uenig med Steen. Selv om jeg har fått føle på kroppen hvor utpreget jævlig dette systemet kan være.
For to år siden rykket min klubb, Djurgården, ned. Spiller for spiller hadde DIF den beste spillergruppen i kvalserien. Men klubben kjempet for å overleve i divisjonen frem til aller siste dag. En scoring i siste minutt av siste serierunde – i en annen kamp – sendte Djurgården ned i kvalserien. Spillerne taklet ikke presset og det gikk til helsike.
Det var bittert. Det gjorde forferdelig vondt. Og det var så ubegripelig unødvendig. Men det var fullt fortjent. Uflaks at Linköping scoret et skøytemål mot Modo og sendte DIF ut i kvalik, men et nedrykk er alltid fortjent. Alltid!
Nå er situasjonen motsatt. Samtidig som Stjernen, Rosenborg, Vålerenga og Stavanger spiller om viktige ting i Norge, møter Djurgården en annen tidligere eliteklubb, Rögle, i siste serierunde i Allsvenskan. DIF kjemper mot BIK Karlskoga om den siste plassen i kvalserien for å rykke opp igjen.
Jeg skal sitte og følge med på alt sammen. På Jordal, Leangen og Sparta amfi. Men ett øye kommer til å være der det alltid er. På Djurgårdens IF.
Å, som jeg gledegruer meg!