— Nå opplever jeg at mannlige trenere ikke ser ned på oss. Det var ingen selvfølge for noen år siden, sier Margunn Haugenes.

I 2013 skrev den tidligere landslagsspilleren en mastegradsoppgave på kvinnelige fotballtrenere. Den viste at kvinner ikke følte seg velkommen i selskap med sine mannlige kolleger.

I helga gikk både Lene Mykjåland og Lise Klaveness ut og mente Lillestrøm-trener Monica Knudsen burde få de rammene hun trenger for å kunne fortsette som trener i klubben, eller at andre klubber burde benytte seg av hennes kompetanse.

Knudsen trekker seg og går inn i en stilling som fotballtrener på Norges Toppidrettsgymnas, og i seksjonen for trenerutdanning i Norges Fotballforbund.

— Monica har ferdighetene, og i andre næringer enn fotballen ville man jo ikke tatt hensyn til kjønn. Da ville du bare tatt den beste, men i fotballen er vi fortsatt der, uttalte Lise Klaveness.

— Jeg tror at om Monica hadde vært mann eller trener for et herrelag ville ting sett veldig annerledes ut for henne. Det gjør meg utrolig trist, sa Mykjåland.

«Kvinnelige trenere blir ofte undervurdert og prestasjonene lite verdsatt»

Tidligere toppspiller - og senere topptrener i Norge - Margunn Haugenes, leverte i 2013 sin mastergradoppgave på kvinnelige fotballtrenere i Norge.

I sin oppgave intervjuet hun seks kvinnelige topptrenere. Det ble beskrevet at kvinner ikke ble tatt med i diskusjoner og at menn ikke var interessert i å gå inn på diskusjoner om kvinnefotball.

Margunn Haugenes (bak) var med på det norske landslaget som tok OL-gull i Sydney i 2000. De senere årene har hun jobbet som trener i blant andre Amazon Grimstad og Urædd. Foto: NTB Scanpix

«Det påpekes av kvinnene jeg intervjuet at personer på herresiden ikke anerkjenner den kompetansen kvinnene har. Det å være verdensmester og olympisk mester, vunnet massevis av cuptitler og seriemesterskap på kvinnesiden betyr ikke noe i forhold til en jobb på herresiden. Kvinnelige trenere blir ofte undervurdert og prestasjonene lite verdsatt» skrev Haugenes i sin oppgave.— Det går seint, men det går fremover. Det handler først og fremst om respekt og anerkjennelse, og om at det går an å være kvinne i en så mannsdominert verden som fotballen fortsatt er, sier Haugenes til Fædrelandsvennen.

— Likeverdige

Haugenes sier, tre år etter at hun leverte mastergradoppgaven ved Høgskolen i Telemark, at kvinnefotballen generelt er blitt mer anerkjent. Hun snakker om høyere kvalitet på både spillere og trenere.

- Både jeg og Monica var på Uefa Pro-kurs i uka som var. Der opplever jeg at de mannlige trenerkollegene ser på oss som likeverdige. Jeg opplever ikke at de ser ned på oss, og det var ingen selvfølge for noen år siden, sier Haugenes, som selv måtte gi seg i jobben som Urædd-trener for en måned siden.

Lise Klaveness sa for noen dager siden at hun tror norsk fotball trenger en foregangskvinne som lykkes på herresiden for at tilnærmingen til spørsmålet om kjønn på trenersiden skal bli mer liberalt. Margunn Haugenes har tro på at kvinnene etter hvert skal kunne trene norske topplag på herresiden.

— Det er mange menn uten erfaring fra damefotballen som har trent damer, og gjort det bra. Så jeg ser ingen grunn til at det ikke skulle gå like bra andre veien, sier Haugenes.

- Handler om å levere varene faglig

De siste årene har det dukket opp enkelte tilfeller av kvinnelige trenere i herrefotballen. Gøril Kringen gikk inn som assistentrener hos Ranheim i 1. divisjon for noen år siden.

– Fotball er fotball, ledelse er ledelse. Det handler om å levere varene faglig, uansett om det er et damelag eller et herrelag. Det er viktig å komme inn i gruppa og få respekten deres, sa Kringen til NRK den gang.

Hun er i dag ansvarlig for kvinnefotball i NFF. Kringen har ikke besvart våre henvendelser.

I Frankrike fikk Helena Costa mye oppmerksomhet da hun ble ansatt som trener i Clermont Foot på nest øverste nivå.

Hun varte ikke lenge i klubben. Costa trakk seg etter at hun hevdet at klubben hadde signert spillere og arrangert kamper uten hennes medviten. Hun ble erstattet av Corrine Diacre — også hun en kvinne.

— Når det skjer i Norge, er vanskelig å spekulere i. Det må være noen som har lyst, som er god nok og som er den rette personen. Akkurat når det skulle skje, vet jeg ikke. Men jeg tror det kommer naturlig etter hvert, sier Haugenes, som i oppgaven fra 2013 skrev følgende:

«Alle kvinnene jeg intervjuet unntatt én, kunne godt tenke seg å jobbe innen herrefotballen. De mener at lederne her ikke vet hvilken kompetanse de har og at de ikke en gang blir vurdert i disse jobbene.»