FREDERIKSHAVN: Marinko Kurtovic vokste opp i Kroatia og Sverige. Datteren Amanda vokste opp i Jotunhallen. Nå skal endeløse treningstimer forhåpentligvis ende i VM-suksess. Men starten var treg.

– Hvis jeg er "deppa" etter en kamp, er det bedre å snakke med pappa. Han gir meg konstruktive tilbakemeldinger. Hvis jeg snakker med mamma, blir det mer gråt, sier 24-åringen og smiler. Hun var ikke skuffet bare over tapet i VMs åpningskamp, men også over sin egen innsats. Tre skudd ga bare ett mål.

– Jeg burde ha scoret på de to andre også. Da hadde vi kanskje vunnet kampen. Jeg sov ikke så mye om natten. Lå våken og tenkte på alt som hadde gått "gæernt". Det er sånn det pleier å være.

Larvik-spilleren er uhyre seriøs og ambisiøs. Hun har alltid elsket å trene, og hun har gjort det målbevisst. Da pappa Marinko sto i mål for Sandefjord, var Amanda og lillebror William alltid med i hallen.

LES OGSÅ:

Prikkskyting i Jotunhallen

Mens pappa holdt på med sitt, drev datteren og kastet mot det samme punktet hele tiden. Kast etter kast, dag etter dag, uke etter uke. Det ga henne en unik kastarm. Marinko så tidlig talentet til jenta som svenskene ikke ville ha. Pappas tanke var nemlig at ettersom hun var født i Sverige, så burde hun satse på det svenske landslaget. Men svenskene viste ingen interesse for å ta henne med på sine yngre landslag.

STØTTESPILLER: Marinko Kurtovic er en viktig støttespiller for datteren Amanda. Foto: NTB Scanpix

Kanskje angrer nabofolket på det i dag? På seks landskamper mot Sverige har den svenskfødte scoret 14 mål og ennå ikke tapt. En av seierne kom under OL i London – det siste mesterskapet hun spilte før hun dukket opp igjen i Frederikshavn.Og lillebror William, hva hendte med ham? Han var også et stort håndballtalent, men valgte fotball da han var 16 år. Nå er han midtbanespiller på Sandefjord, som rykket ned fra eliteserien etter denne sesongen.

Viborg drev rovdrift

Perioden etter London-OL er ikke Kurtovic så glad i å snakke om. Hun har prøvd å legge den tiden bak seg. Pappa forteller det som det er:

– Kroppen var tom etter OL. I to år hadde det gått i ett med Larvik og landslaget. Men Viborg ville ikke gi henne pause. Hun skulle spilles inn i laget. Så smalt det. Klubbene bør "lyssna", sier Marinko på sitt sjarmerende norsksvensk.

– Med fasit i hånd kan vi si at Amanda ikke hadde fått den skaden om hun hadde fått den pausen hun trengte.

Skaden pappa snakker om er en skulderskade – håndballspillernes mareritt. Ofte enda mer langvarige enn korsbåndskader. Viborg byttet trener tre ganger på én sesong. Amanda druknet i rotet, fikk aldri trygghet – og heller ikke den medisinske oppfølgingen hun hadde trengt.

Ny smell med landslaget

Kurtovic ble ikke operert for skulderskaden. Legene mente hun var for ung. Så hun bygde seg opp igjen og var klar for comeback på landslaget i 2013. På en trening med landslaget under Golden League i 2013 smalt det igjen. Nå var det ingen bønn. Skulderen måtte opereres. Det skjedde i Danmark, og operasjonen var vellykket. I samråd med Thorir Hergeirsson fant Kurtovic ut at det var best å flytte hjem, satse på studier og bygge seg opp igjen med skulderspesialisten på Olympiatoppen.

Løsningen ble overgang til Oppsal og trener Arne Senstad og leder Djorde Teodorovic, som var villig til å gi henne den tiden hun trengte. Sammen med klubben og utrolig disiplin på egen hånd begynte Kurtovic på den lange veien tilbake. Det tok to år.

– Det går ikke an å beskrive den følelsen jeg har ved å være tilbake. Det er veldig spesielt, og jeg er veldig stolt. Det går an å være bitter på Viborg, men nå er jeg sterkere enn noen ganger før. Jeg er kommet styrket ut av situasjonen og har lagt den tiden bak meg. Men det har vært noen tårer underveis, innrømmer den venstrehendte.

– Skader er en del av idretten, og det er naturlig at karrièren går litt opp og ned. Det gjelder bare aldri å gi opp og jobbe mentalt underveis.

Kanonsesong i Larvik

Etter én sesong i Oppsal er hun nå tilbake i Larvik og var i sitt livs form inntil hun fikk en ny smell i en kamp mot Tertnes. Det førte til en ny pause. 24-åringen var redd at enda et mesterskap skulle ryke, men hun kom seg igjen raskt nok til å få bli med i 16-mannstroppen til Hergeirsson, som i alle år har hatt klokkertro på at han har en verdensklassespiller.

Islendingen var også mannen som fikk ideen om å prøve henne som playmaker – ikke bare høyre ving og høyre back. Men i VM ser det ut til at Nora Mørk skal være høyreback og Stine Bredal Oftedal playmaker. Skjønt, mot kasteballene Puerto Rico og Kasakhstan mandag og tirsdag kan det være rom for å prøve alt.

– Jeg har en potetrolle og er forberedt på å komme inn over alt, med hundre prosent innsats i alt jeg gjør, lover Kurtovic.

Vær sikker på at pappa kommer med tilbakemeldinger!