BEIJING (Aftenposten): Målet var to finaleplasser. Selv det ble for mye for Norges Friidrettsforbund. For første gang i historien blir Norge uten en eneste finaleplass i øvelser hvor det er kvalifisering.

VM 2001 og 2003 trekkes frem som de to store gjørmehullene for norsk friidrett. Men i 2001 kom både Marius Bakken (5000 m) og Einar Kr. Tveitå (diskos) til finalen. I 2003 ble Trond Nymark vår bestemann med åttendeplass på 50 km kappgang, der det selvfølgelig ikke var kvalifisering dagen før. Andreas Thorkildsen ble nummer 11 i spyd. Siden har Thorkildsen nesten alene båret norsk friidrett – til Henrik Ingebrigtsen kom som et friskt pust i EM 2012.

SLÅTT UT: Henrik Ingebrigtsen var Norges store VM-håp. Foto: NTB scanpix

Uten Thorkildsen, og en Ingebrigtsen som ble påløpt i forsøksheatet natt til i går, er vi helt på tannkjøttet.

Hvor er kvalitetssikringen?

Når man hører forklaringene til de norske utøverne, er det så en må lure på om alt skjer etter innfallsmetoden.

SLÅTT UT: Karoline Bjerkeli Grøvdal. Foto: NTB scanpix

Karoline Bjerkeli Grøvdal var ett av sportssjef Ronny Nilsens to finalehåp. Hun ble slått ut av varmen i Beijing. Visste ingen at det ville bli varmt her? Hvilke tiltak er tatt for at hun skulle tåle varmen?Sindre Buraas følte seg litt groggy fordi han hadde ankommet Beijing bare fem dager før løpet. Vet ingen i forbundet at for hver time tidsforskjell regner man ett døgn tilpasning?

SLÅTT UT: Sindre Buraas. Foto: NTB scanpix

Mellom Norge og Kina er det seks timer. Både Grøvdal og Buraas trenes av Frank Evertsen.Ida Marcussen hadde på fem forsøk i år ikke greid VM-kravet. Klarte trener Lukas Udelhoven å bløffe med seg sin utøver? I så fall er det tidenes største uttagningsskandale.

SOM FORVENTET: Ezinne Okparaebo. Foto: NTB scanpix

Ezinne Okparaebo gjorde omtrent som forventet. Kort tid i forveien fant hun ut at hun ville ha med seg klubbkamerat Jaysuma Ndure som rådgiver og medhjelper. Hva slags langtidsplanlegging er det?Forbundet hadde lagt opp til precamp i Hongkong før VM. Fire av ni utøvere fant ut at de ikke ville være med på den.

Nilsen må bli tøffere

Svein Arne Hansen er øverste sjef for elendigheten. Som president også i det europeiske forbundet (EA) og styremedlem i det internasjonale forbundet (IAAF), synes Hansen sikkert det er morsomt å omgås Sebastian Coe og OL-president Thomas Bach, men han har en jobb å gjøre også på hjemmebane. Hansen skal lede norsk friidrett. Får han tid til alt?

Jobben med å kvalitetssikre hver enkelt norsk utøver er overlatt til Ronny Nilsen, som hadde tenkt å gå av etter VM. Men NFIF har ennå ikke fått en søker de er fornøyd med.

Det ser ut som om Nilsen må fortsette inn i EM— og OL-året 2016. Det bør bli i en strengere utgave. Og han må slutte å trøste seg med at etterveksten er så bra. Spranget fra en god junior på kretsstevne i Hokksund til en seniorutøver med finalemulighet i et VM eller OL er uendelig langt.

Det tok Isabelle Pedersen fem år å komme fra et gull i junior-VM til en semifinale i et senior-VM.

Forskjell fra kvinnelangrenn

Er trenerne flinke nok? Hva har den innleide nederlenderen Honor Hoedt bidratt med? Er det normaltilstand at 12 VM-kandidater er eller har vært skadet? Spørsmålene er mange.

Finnes det ingen trøst? Jo, den finnes i andres elendighet. Russland, med 143 millioner innbyggere, står med én sølvmedalje som beholdning. Og USA, med 320 millioner, har bare tatt ett gull. (Pr. torsdag formiddag) Friidrett er ikke damelangrenn.

Men friidrettsforbundet gjør lurest i å prate om seg selv.