Sammen med kona Anna og sønnen Joey James kunne Litj-Ivers smile i borgertoget, vel vitende om at han igjen hadde vært med på å prege utfallet av en fotballkamp.

Samtidig var det lenge siden sist det hadde skjedd i seriesammenheng. Ikke siden det 45. minutt mot Vålerenga i premieren hadde Iversen scoret i serien. Han var i ferd med å kopiere en heller dyster statistikk fra nesten fire år tilbake. 30. juli 2005 scoret han på straffe for Vålerenga mot Brann, før han gikk tørr sesongen ut, etter nesten tolv timer med fotball!

Les også:

– Stresser ikke med det

90 minutter på kampuret 16. mai, ni timer og 58 minutter siden sist Steffen Iversen scoret i serien: Molde leder 2-1, og skuffede trøndere er på vei hjem fra stadion. Men etter rot i feltet får Alejandro Lago slått ballen ut til Iversen, som skrått til venstre for mål banker ballen inn med strak vrist.

– Jeg så med en gang at den kom til å gå inn, sa Iversen til Adresseavisen etter kampen, som mener han ikke tenker på statistikken.

– Jeg har ikke fokus på det. Så lenge kroppen fungerer og vi spiller bra, så vet jeg at målene til slutt vil komme, sa han.

Web-TV:

Laget det viktigste

– Nå hadde det gått nesten ti timer.....

– Jeg orker ikke stresse med det. I år har mange scoret, og det er det viktigste for laget. Men klart – det er alltid artig å score mål, mente Steffen, som for et par uker siden sa at han og Rade Prica sammen håper å score 30 mål denne sesongen.

Heller ikke Erik Hamrén lar seg bekymre av at klubbens kanskje største profil sliter med å finne veien til nettmaskene:

– For meg betyr det ikke hvem som scorer, så lenge vi gjør nok mål som lag, sa han.

– Er du lettet over at du endelig scoret igjen, Steffen Iversen?

– Ikke over meg selv. Mer over at målet ga oss poeng, svarte han.

Jarstein, Olsen og Tettey

For med utlikning på overtid er det liten tvil om at Iversen reddet festen for mange RBK-supportere. Etter ti gode åpningsminutter tok Molde over, og da Rune Almenning Jarstein ruset ut i feltet, dro med seg Kris Stadsgaard i fallet og gjorde målet åpent for Vegard Forren etter kvarteret, ble det som tidligere i år: Jaging for å snu en fotballkamp. Men med unntak av et fint gjennomspill fra Ciljan mot Rade Prica – som ble for sen i duellen med Molde-keeper Jan Kjell Larsen– framsto RBK som alt annet enn et topplag de første 45. – I 1. omgang savnet jeg «brystkasse» utpå der, oppsummerte Erik Hamrén, som antakelig var tydelig i 16..maitalen sin midtveis. De siste 45 ble det noe helt annet. Først banket Trond Olsen ballen i stolpen, før han ti minutter ut i omgangen snappet opp en retur etter et Alexander Tettey-skudd. 1-1, og da Rade Prica i det 66. minutt headet rett utenfor i en god RBK-periode, trodde nok mange at ting var på skinner igjen.

Molde kontret

Unntatt Makhtar Thioune. Midtbaneselegantens stikker til Mattias Moström etter 75 minutter var strøken, pasningen fra Moström til Mame Diouf likeså, og plutselig sto Diouf kliss alene med Jarstein. Nå vartet Jarstein opp med en refleksredning, men returen gikk i beina på Tettey, som ikke kunne unngå at det trillet i eget nett.

– Jeg fikk den i kneet og hadde ikke mulighet til å gjøre noe, sa Tettey etterpå.

Fanebærer Tettey

Og innrømmet at han var ekstra glad da Iversen reddet poenget. Tettey hadde akkurat fått beskjed om at han skulle være fanebærer under toget, og da var det greit at det fortsatt sto RBK – og ikke Molde – på toppen av tabellen.

– Langt triveligere å gå i tog med dette kamputfallet enn med tap, oppsummerte også Iversen, som til tross for måltørken i vår i hvert fall kan se på én hyggelig statisikk: For fjerde år på rad scoret han i en 16. mai-kamp.

Dessuten kan tallenes tale se annerledes ut allerede i morgen. Da venter Sandefjord.

PS! Steffen Iversen scoret et mål etter Vålerenga-kampen, men det var mot Gjøvik i cupen.