Alle norske fotballelskere kjenner til feiden som mellom Skullerud og Fagermo. Det var ikke vanskelig å skjønne at disse to trenerne har svært ulike tanker om mediehåndtering. LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter
Så at Skullerud kom til å reagere på denne prisutdelingen, kom ikke som et sjokk. Noe annet ville nesten vært litt merkelig. Men å melde seg ut av sin egen fagforening på grunn av én uenighet, er i beste fall umodent.
Hvilken rolle har topptreneren?
For på samme måte som at andre arbeidstakere i andre bransjer kan oppleve uenigheter opp mot sine fagforeninger, så burde Skullerud tatt dette på en bedre måte. For eksempel kunne dette vært en utmerket anledning til å kunne ta opp hva en moderne topptrener er.
For å forstå trenerforeningens argumentasjoner bak utdelingen, må vi se på hva slags rolle en topptrener har idag. Det å være trener er et yrke hvor man er viktig både i og utenfor sin egen organisasjon.
Når det kommer til det siste så må man huske på at treneren er en rollefigur ut mot omgivelsene, som på mange måter kommuniserer hva klubben ønsker å representere, og hvilke holdninger og verdier man ønsker å stå igjen med.
Sånn er det i de aller fleste bransjer, hvor bedriftene har personer som må forholde seg til media.
Fagermo er en fargeklatt, som tør å si det andre ikke sier. Det er modig, for det vil ofte komme mye motbør. Men uansett om man er enig eller ei, så vil det skape oppmerksomhet og engasjement.
Skullerud grå figur i media
Mediekarakterer som han gjør at folk snakker om norsk fotball, og det trenger vi. Norsk fotball er ikke akkurat overeksponert, så vi har behov for å ha noen katalysatorer som vekker debatt.
Skullerud er ikke i den sistnevnte gruppen, og det er ikke usannsynlig at det var derfor han ikke stakk av med prisen.
Han er svært god på alt som gjøres innad i klubben, og jeg bøyer meg i støvet for det han har klart å utrette på det sportslige planet. Men han er ikke typen som skaper engasjement (utenom det som skjer på banen), og er en grå figur i media.
Og det er litt synd, for når han sitter i den viktigste posisjonen i den største klubben, kunne han utrettet mye mer for norsk fotball.
Spøkelset er jaget på dør, og vi vil ikke ha det tilbake