LIVIGNO (Aftenbladet): — Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg et annet liv, sier Gunn-Rita før dagens første treningstur på 1800 meters høyde i italienske Livigno, ikke langt fra den sveitsiske grensen. Her har hun hatt tilhold i ni uker dette året, og er nå inne i de aller siste forberedelsene til sesongens hovedmål, VM på hjemmebane. Mesterskapet avvikles i sykkelparken på Hafjell utenfor Lillehammer neste lørdag, og går det som terrengsykkelveteranen håper, drar hun hjem med medalje.
Da er neppe 41-åringen vanskelig å overtale til å ta to nye år på sykkelen, og avslutte med OL i Rio de Janeiro i 2016. ## Frister med to nye år
— Mannen min, Kenneth, har allerede bestemt seg:
— Nå MÅ du ta to nye år, var det første han sa da jeg syklet inn til andreplass i den siste verdenscupfinalen i Meribel søndag. Og det er klart det frister. Merida ønsker fortsatt mine tjenester, og kroppen min er det heller ikke noe i veien med. Men det er mange brikker som skal falle på plass. Bjørnar er fem år og begynner på skole neste år. Jeg må vite litt mer om hvordan landslaget satser. Derfor vil jeg sette meg ned og ta avgjørelsen i ro og mak. Jeg er en 24-timersutøver, og satser jeg mot Rio må det være 100 prosent. Det nytter ikke med bare 90, sier Gunn-Rita til Aftenbladet.
Ni VM-titler
Helt siden 1995 har navnet hennes vært å finne øverst på resultatlistene fra verdenscupen, EM og VM. Ikke mindre enn ni VM-titler, inkludert rundbane og maraton, har veteranen på sin CV, sammen med OL-gull fra Aten (2004) og sju EM-titler. Og fortsatt er hun ikke mett.
— Jeg sa at det hadde vært perfekt å avslutte med VM-medalje på hjemmebane. Nå er jeg ikke like sikker. Jeg er fortsatt veldig motivert for å satse på terrengsykkelen. Og i det fjerne blinker et OL i Rio...
Skremt av dødsulykke
Gunn-Rita tar en liten pause. Sist fredag skjedde nemlig en tragisk ulykke i franske Meribel som fortsatt preger 41-åringen. Bare 20 år gamle Annefleur Kalvenhaar fra Nederland døde som følge av skadene hun pådro seg på terrengsykkelen i Meribel.
— Jeg har syklet i 20 år, men dette er første gang jeg opplever at en terrengsyklist omkommer under et rundbaneritt. Det er klart det gjør noe med deg. Ulykken skjedde under kvalifiseringen sist fredag, da Kalvenhaar syklet over en trebro. Hun fikk bakhjulet nedi plankene, tippet rundt og landet på ansiktet. Dagen etter fikk vi beskjed om at hun var død. Det var helt uvirkelig og et stort sjokk. Men hennes lag, Focus, ønsket at vi skulle gjennomføre rittet søndag. Og jeg tror det var riktig, det var nok slik hun selv hadde ønsket det. Så i stedet for sørgebånd, syklet alle med en blomst stiftet fast til startnummeret. Det var en sterk opplevelse, og setter idretten min i perspektiv, sier Dahle Flesjå.
Sponsorer krever action
Selv er hun aldri redd, men legger ikke skjul på at terrengsykling er høyrisikosport.
— Du har veldig lite beskyttelse og løypene har endret seg til det verre de siste fem-seks årene. Det er langt flere hopp og dropp, som skal utføres i høy fart. I tillegg er rundene kortet inn for å gjøre det hele mer intenst for publikum og tv-seere. Det betyr at du må kjøre maksimalt helt fra start, og da øker også risikoen for uhell. Red Bull er kommet inn som en av hovedsponsorene for verdenscupen de siste årene, og gjør en flott jobb med å filme løpene. Men de forlanger action nesten helt opp til det brutale nivået. Og for oss «gamlinger» er det ikke like lett å takle som de unge syklistene. De har en helt annen teknikk enn meg, tilstår hun.
Familien er med
Likevel holder hun fortsatt følge med den unge garde, og vel så det. Terrengsykling er blitt en livsstil, for en familie som har klart å integrere fem år gamle Bjørnar i en tilværelse på reisefot.
— Så langt i år har jeg vel vært hjemme i Norge mellom 35 og 40 dager, men heldigvis har jeg med meg Kenneth og Bjørnar nesten hele tiden. 5-åringen synes det er storfint å være med oss i Livigno, selv om han akkurat nå lengtet hjem til barnehagen. Derfor har han fått reise tilbake til sine venner. Men kjenner jeg ham rett vil han tilbake om et par uker. Han er lett slik. Dessuten sover han over alt. Da er det verre med meg. Lange flyreiser er en del av jobben, og det er bare unntaksvis jeg reiser på businessklasse. Da er som regel trøsten en god bok. Jeg sover dårlig på fly, men klarer i alle fall å slappe av, forklarer Gunn-Rita, som ikke avslutter sesongen med VM på Hafjell.- Det er Bundesliga-avslutning helgen etter, og i høst skal jeg både til Kina og Tawain på promoteringstur for Merida.
Jobb innen HMS
Hva ser hun så for seg den dagen hun endelig bestemmer seg for å sette punktum?
— Jeg tror det må bli noen innen HMS (helse-miljø-sikkerhet). Jeg har masse å gi, og brenner sterkt for fysisk aktivitet. Forhåpentlig kan jeg dele mine kunnskaper med andre. Det finnes vel noen bedrifter som er interessert? spør hun.
Men først er det altså VM.
— Det er minst 10-12 jenter som jakter det samme for meg. Men jeg håper å bevise at det er liv i en gammel kropp ennå...
FAKTA
Gunn-Rita Dahle Flesjå
Født: 10. februar 1973. Høyde/vekt: 173 cm/59 kg.
Klubb: Mérida Biking Team/Sola Cykleklubb.
Sivil status: Gift med Kenneth, en sønn Bjørnar (5).
Meritter: OL-gull 2004, Verdensmester rundbane 2002, 2004, 2005, 2006, verdensmester maraton 2004, 2005, 2006, 2008, 2013, europamester rundbane 2004, 2005, 2006, 2008, 2013, europamester maraton 2006.