ASTON VILLA — MANCHESTER UNITED 0-1

VILLA PARK (aftenposten.no): To store klubber fra to av Englands største byer. Begge har en ærerik fortid. Begge vant 1-0 i første kamp. Der stopper de fleste likheter. Kun det ene har et berettiget håp om å fortsatt være med i toppen.

Aston Villa og Manchester United befinner seg på helt ulike hyller i fotballens næringskjede. Villa solgte Christian Benteke og Fabian Delph, de to mest attraktive spillerne i stallen. Manchester United kjøper med hele verden som marked.

Det store spørsmålet er likevel: Greier van Gaal å gjøre mange strålende enkeltspillere om til en effektiv enhet?

PÅ PLASS I BIRMINGHAM: Fotballekspert Lars Tjærnås.

Svaret ut fra den første sesongen hans er "nei". Litt for ofte satt vi med følelsen av at det viktigste var å få flest mulig av de elleve beste spillerne på banen, mer enn å skape et lag med god balanse mellom ulike typer spillere.På en fredag kveld i et Birmingham som ikke helt har bestemt seg for om det er sommer eller høst ser jeg likevel noen tegn til at de nye spillerne ikke utelukkende er hentet fordi de er gode, men også fordi de er nyttige og passer inn.

Backplassene var tidvis et mareritt i fjorårets sesong. Matteo Darmian har de fleste kvaliteter til å rette opp den svakheten. Han er trygg med ball, har god nok fart til sjelden å havne i trøbbel og er dyktig én mot én.

SENTRAL: Manchester Uniteds nyervervelse Morgan Schneiderlin med ballen foran Aston Villas Idrissa Gueye. Foto: AP Photo/Rui Vieira/NTB scanpix

Morgan Schneiderlin høres ut som fetteren til en av de ved bordet i "Grevinnen og hovmesteren", men er alt annet enn en komedie. Han dekker både store — og oftest riktige - rom defensivt, er stødig nok med ball til å beholde den i laget etter å ha erobret den og gir Michael Carrick den hjelpen han for sjelden fikk i fjor dypt på midtbanen.Det kan naturligvis også Bastian Schweinsteiger gjøre. Han har format til å bli en general, men har så langt ikke vært i fysisk forfatning til å vise det i 90 minutter. Måten han tar styring på når han kommer inn er det imidlertid ikke mange i verden som gjør. Er du ung spiller og har lyst til å bli dominant i den rollen setter du på en DVD, tar med forstørrelsesglass og studerer tyskeren.

Memphis Depay kan være forskjellen på et nesten-lag og et vinnerlag. Veldig enkelt sagt, han kan avgjøre de aller fleste kamper på egen hånd av to grunner: Han kan drible og han kan skyte bedre enn de fleste. Spørsmålet med ham er å finne riktig posisjon og et godt nok samspill med de rundt seg.

Fredag kveld hadde han og Juan Mata fra hver sin side tilnærmet frie fullmakter til å finne de rom og posisjoner som passet best der og da. Sammen med Wayne Rooney, som er alt annet enn stillestående, gir det en uforutsigbarhet offensivt som beriker, selv om Rooney er en light-utgave av seg selv denne kvelden.

Offensivt har de enkeltspillere og spill til å true hvem som helst — alltid. Defensivt er jeg mer usikker på om det holder. De neste byggeklossene må være av typen grunnsteiner, defensive betongklosser.

Sergio Romero er en keeper som har vunnet OL og spilt nesten 70 landskamper for en av verdens absolutt beste nasjoner. Så langt alt vel. Likevel sitter jeg med en følelse av at det ikke er trygghet som oser ut av den 1,92 meter lange kroppen i duskregnet på Villa Park. Litt for jålete med ball i beina, og det er umulig å ikke føle hullet etter de Gea.

Jeg greier ikke bli helt trygg på midtforsvaret heller. I teorien et par som utfyller hverandre, to spillere med ulike styrker og svakheter, to med etter hvert bred erfaring.

Likevel: Chris Smalling gjør noen enkle pasningsfeil under press i et ellers ballsikkert lag. Daley Blind får kjørt seg mot de fysisk tøffeste spillerne. Det er fortsatt behov for en stopper fra øverste hylle.

Aston Villa er tidvis friske. Tim Sherwood kom inn som redningsmann i fjor, og kan vise til formidabel poengfangst i snitt. Han kan være i ferd med å forme et lag som kommer til å slå bedre fra seg enn mange har spådd.

Ciaran Clark og Micah Richards kan bli et stopperpar som ikke står mye tilbake fra det de beste klubbene har, for eksempel kveldens motstander.

Framover på banen er det mengder av kvikke bein og ditto ballbehandling, og Gabriel Agbonlahor er fortsatt raskere enn de fleste, enten distansen er fem, 20 eller 40 meter.

Dessuten har de en av ligaens mest våkne keepere. Brad Guzan reagerte raskt nok da Depay var gjennom etter 20 minutter. Han sto imidlertid ikke i veien ti minutter senere.

Adnan Januzaj satte inn 1-0 for Manchester United etter 30 minutter. Det holdt til tre nye poeng for United. Foto: Reuters / Darren Staples

Adnan Januzaj har vokst til å bli en moden spiller. Han tåler langt bedre den fysiske nærkontakten og det tøffe tempoet enn tidligere. Det er han som med et par vidunderlige berøringer gir bortelaget ledelsen etter en halv time. Rollen som en fri spiller bak spissen virker å kle ham, og gi et enda friere utløp for kreativiteten han utvilsomt besitter.Hva Tim Sherwood sa i pausen vet jeg ikke. Det jeg vet er at det virket. Villa var plutselig et lag som slapp flere spillere framover, lyktes med små kombinasjoner bredt i banen, og tvang bortelaget bakover. Særlig var Jordan Amavi livlig bredt til venstre i banen.

Resultatet: Et trykk og en atmosfære som det har vært lenge mellom hver gang en hører på Villa Park.

Van Gaal svarer med å sette inn Ander Herrera og Bastian Schweinsteiger. Du vet at det ikke er armod når du har to som dem å dytte inn når det kniper.

Det virker. United overtar, og Depay burde punktert kampen alene med Guzan. Det ender likevel 1-0, den andre med de sifrene på rad for ulastelig antrukne van Gaal på linja.

Er det mulig å konkludere etter to kamper?

Ikke bastant, men likevel. Det er tegn til et stadig klarere van Gaal-stempel. Nederlenderens lag har alltid "spilt fotball på motstanderens halvdel", med et ballsikkert og pasningstrygt mannskap. Nå ser vi mer og mer sjelden enkle tekniske feil som gir motstander overganger, og som bryter rytmen i kampen. Kombinasjonen av to dype midtbanespillere som knapt mister ball og to kantspillere som begge kan skape ubalanse og ikke minst skape sjanser ved å gå inn i banen er ubehagelig for motstanderne.

Det vi IKKE ser nok av offensivt er to backer som utnytter at kantene skaper rom. Begge er i overkant forsiktige.

Vi ser heller ikke ofte nok truende løp rundt Wayne Rooney. Vi ser heller ikke ham ofte nok ta løpene inn BAK stopperne. Han er en spiss som trives med å være mye involvert, og blir derfor ofte for dyp med ballen på øverste tredel av banen.

PS: Premier League på en fredag kveld? Ja takk, mer! Duskregn, vått gress, flomlys, fullsatte tribuner med et blått skumringslys i det fjerne. På grensen til magisk.