— Vi er blitt ganske vant til ikke å vinne på bortebane. Vi må bare forsøke å stå samlet, sukker Fredrikstads midtbanepropell Ardian Gashi.

Kveldens møte med Rosenborg på Lerkendal er ikke bare en vanlig fotballkamp for Gashi og lagkameratene: Det er en bortekamp.

Sist gang endte det med tap i Bergen. På de fire siste årene har rødtrøyene fra "Plankebyen" vært eliteseriens verstinger på fremmed gress og kun tatt 39 av 156 mulige poeng.

At de 14 første kampene i årets eliteserie har endt med 12 hjemmeseire og to uavgjorte har heller neppe hjulpet på nattesøvnen til Fredrikstad-supporterne.

Gashi tror den store hjemmedominansen kan skyldes at norsk fotballpublikum har blitt mye bedre på få år og at trøkket er større enn noensinne på arenaene.

- Dessuten har hjemmespillerne lyst å møte eget publikum på en bra måte, de spiller med større risiko og lykkes ofte, analyserer Gashi, som sammen med midtbanemakker Kasey Wehrman kun har opplevd å vinne en gang borte siden overgangen til Fredrikstad i fjor sommer, mot Stabæk på Nadderud.

— Jeg tror det er viktig å ikke la hjemmelaget styre alt, men i stedet være offensiv og ta litt mer risiko. Dessuten er rutine viktig, det merket jeg da jeg var i Lillestrøm. I starten rotet vi ofte bort poeng i sluttminuttene, men etter hvert klarte vi å ro i land ettmålsseirer, tilføyer Wehrman.

Bortebanesketsj

— Ikke tenk. Det bør da ikke være så vanskelig, er rådet fra komiker og TV-kjendis Atle Antonsen.

I sketsjen "Den vanskelige bortekampen" i NRKs humorserie "Ut i vår Hage 2" satte Antonsen, Harald Eia og Bård Tufte Johansen fingeren på det velkjente problemet.

Antonsen ledet sitt "Kongsvinger-lag" ut i en ny vanskelig bortekamp. Men parkeringsplassen på Brann stadion lignet ikke på den utenfor Gjemselund, i dusjen var det knotter og ikke kran - og garderobedøren gikk ut over i stedet for innover. "KIL-trener" Antonsen knuget seg til et medbrakt bilde av Gjemselund. Men slaget var likevel tapt - de røde trøyene var byttet ut med de blå bortedraktene. Brann-Kongsvinger 3-0!

- Tematikken er jo velkjent for de fleste som er interessert i fotball, og det er jo mange. Det er jo et utbredt fenomen som ikke har noen åpenbar forklaring, og dermed er det jo fascinerende for oss å kunne leke med årsaker og sammenheng. KIL ble valgt av praktiske grunner som nærhet til Oslo. Dessuten ønsket vi et passe stort lag som ikke er i eliteserien, men som samtidig er store nok til å være et seriøst arbeidende lag og som spiller på stadioner av en viss størrelse. I tillegg hadde de slik en herlig kampsang som det var lett å bruke i vår sammenheng.

- Hva er det som gjør at temaet blir en god sketsj?

— Det er mange grunner til det. Fenomenet er kjent for så mange at de fleste har referansen inne. I tillegg er det en problemstilling som ikke har noen klar løsning og som mange har undret seg over. Og så er det litt artig å skvise mye nerve og dramatikk ut av et problem som i den store sammenhengen er av medioker viktighet, svarer Antonsen og røper at Vålerenga er det eliteserielaget han "favoriserer emosjonelt".

"På kornet"

Førsteamanuensis Geir Jordet ved Norges idrettshøgskole mener Antonsen og hans kompanjonger er inne på noe.

- Sketsjen fra "Ut i vår Hage" drar det selvfølgelig litt langt, og tar problemet veldig på kornet, men jeg tror det å komme til uvante omgivelser trekker konsentrasjon. På toppnivå skal man ikke miste mange prosent før man bommer på en viktig takling, og det kan avgjøre kampen, sier Jordet.

Han jobber med psykologi og fotball, hjemme/bortebane er noe han har sett spesielt på i flere år.

— Det er gjort ganske mange studier innenfor temaet de siste årene, og det man har kommet frem til er en kombinasjon av flere faktorer:

*** Som hjemmelag har du et publikum som heier på deg og får deg til å yte mer.**

*** Reising, uansett om det er 20 minutter med buss eller fem timer med fly, drar energi og tar vekk litt av konsentrasjonen.**

*** Arenakjennskapen er mindre for bortelaget. Det er en litt annen gressmatte, litt andre omgivelser, garderoben er annerledes. Alt trekker prosenter fra konsentrasjonen.**

*** I tillegg kommer psykologiske faktorer, som blant annet at det blir en selvoppfyllende profeti at det skal være vanskeligere på bortebane. Selv har jeg mindre tro på den siste enn mange andre.**

Jordet har registrert at spillere og trenere sier de må få opp aggressiviteten også på bortebane, og diskuterer om det er best å spille 4-4-2 eller 4-3-3 som bortelag.

— Jeg tror det er å begynne i feil ende. Det jeg ville gjort, var å ansette noen i klubben til å jobbe med og samle info om bortebanene: Dra til arenaene, filme, ta bilder og ta opp lyd. Dette er noe som klubbene bør sette på agendaen. I fjor ble 65 prosent av poengene i eliteserien tatt hjemme, og jeg synes det er feilinvesterte penger når man ikke bruker noe på å finne ut hvordan man kan prestere bedre borte. Fenomenet er ikke noe nytt. De første to rundene i år har riktignok vært ekstreme, og det vil flate seg ut, men jeg føler meg ganske sikker på at det blir minst 65 prosent i år også. For meg er det ubegripelig at klubber som bruker så mange millioner på spillere, trenere, fysiske trenere, mentale trenere, kostholdsveiledere osv., ikke i tillegg (eller i stedet) ansetter folk som setter det å "spille bedre borte" systematisk på agendaen, mener Jordet.

Vant mest borte

Trener Kjetil Rekdal opplevde å ta flere poeng borte enn hjemme da han ledet Vålerenga til seriegull i 2005. Det tilhører sjeldenhetene.

- Kampene må angripes på en positiv måte. Snakkes det for mye om redsel har du tapt. Se på utfordringen som noe positivt selv om alle ser at det blir tøft. Dessuten bør det legges stor vekt på egne styrker og motstanderens svakheter, anbefaler Rekdal.

Selv prøvde han å sette delmål for laget.

— Da kunne også selvtilliten vokse etter hvert. Det gikk på å frustrere hjemmelaget, enten ved å drøye tid, sette ned tempoet eller presse høyt. Eller stille med en helt annen lagoppstilling enn forventet. En faktor er det likevel vanskelig å gjøre noe med: Dommeren. Jeg sier ikke at de er partiske, men ved en 50-50-situasjon er det lettere å dømme for et hjemmelag med et stort publikum i ryggen.