Maccabi Tel Aviv i Champions League hjemme på Stamford Bridge onsdag kveld.

Og ny hjemmekamp mot Arsenal i Premier League lørdag.

Det er tidlig å snakke om skjebneuke, sesongen er tross alt bare en drøy måned gammel. Men med negative resultater i de to kommende kampene, er "verdens beste manager" i karrièrens største krise.

Dette er José Mourinhos syvende Premier League-start. Alle for Chelsea. På de seks foregående sesongene hadde han aldri dårligere enn 10 poeng på de fem første kampene.

Nå har Mourinho og Chelsea kun fire. Den regjerende mesteren ligger 11 poeng bak ligaleder Manchester City og Mourinhos menn skal ikke gå på mange poengtap før de kan glemme å forsvare det suverene seriegullet de feiret i mai.

Det verste: Chelsea spiller som et bunnlag – uten glød og tilsynelatende uten plan.

Holder i to år

I skøytesporten snakkes det om den vanskelige tredjerunden på 1500 meter.

For Mourinho handler det om det vanskelige tredjeåret.

Aftenpostens journalist Erlend Nesje.

Det vil si i de klubbene han har vært i mer enn to år.Siden managerkarrièren tok av i 2002 har portugiseren hatt fem managerjobber på toppnivå: Porto (2002-04), Chelsea del 1 (2004-07), Inter (2008-10), Real Madrid (2010–13) og Chelsea del 2 (2013 -).

Er det likheter?

Det første året har Mourinho vist seg fra sin mest sjarmerende side, han har fått mediene på sitt lag, og fått stor fremgang sportslig.

Det andre året har alltid vært det beste. Der har Mourinhos klubber "peaket".

I det tredje har slitasjen kommet til syne. Han har kommet på kant med administrasjon, klubbeier eller stjernespillere.

Det siste punktet gjelder ikke tiden i hverken Porto eller Inter. Der ga han seg etter sesong to fordi han ble fristet av "større" jobber. I begge tilfellene avsluttet han med å vinne Champions League.

Og det har kanskje vært smart. At han ga seg til rett tid.

Krangel og slitasje

For i de tre andre har trøbbelet startet ved inngangen til sesong tre.

Høsten 2006, etter å ha vunnet Premier League de to foregående sesongene, havnet Chelsea-manager Mourinho i konflikt med klubbeier Roman Abramovitsj. Blant annet etter uenighet rundt bruken av stjernespissen Andrej Sjevtsjenko, som var en personlig venn av klubbeieren. Forholdet til sportsdirektør Frank Arnesen var også kjølig. Chelsea vant FA-cupen og ligacupen våren 2007 – men konflikten med Abramovitsj lot seg ikke løse. Få måneder senere var Mourinho sparket.

I mai 2012 feiret Mourinho Real Madrids La Liga-gull med å signere ny fireårskontrakt. Den tredje sesongen endte uten en eneste tittel, Real Madrid ble slått ut av Champions League i semifinalen for tredje året på rad, og ikke minst: Mourinho kom på kant med Real-garderobens mektigste menn: Sergio Ramos, Iker Casillas og Cristiano Ronaldo.

Partene kom til enighet om å bryte kontrakten.

Og sommeren 2013 var Mourinho tilbake i London. En OK førstesesong var ble etterfulgt av et suverent seriegull i den andre. Den attraktive fotballen Chelsea-laget viste ble belønnet med fireårskontrakt.

Ikke lenger så spesiell?

Men så var det duket for trøbbel igjen. Overgangssommeren var middels, der kun Barcelonas Pedro kan kalles et klassekjøp. Han fjernet klubblege Eva Carneiro og fysioterapeut Jon Fearn.

Han har vært irritabel mot journalistene. Han freste mot Roberto Martínez sist helg, fordi Everton-manageren ikke slapp ham foran seg i intervjukøen. Og resultatene har vært elendige.

José Mourinho har kalt seg "The Special One" – den spesielle. Han kunne også lagt til den krevende, den utålmodige, den egenrådige, den nådeløse.

Portugiseren er neppe i noen umiddelbar fare for å få sparken. Da ville han ikke fått ny fireårskontrakt for fem uker siden.

Men den dagen Chelsea ikke er i posisjon til å bli blant de fire beste i ligaen, og klubben mister Champions League neste sesong, er det opp til klubbeier Roman Abramovitsj.

Vi vet nå at Mourinho ikke har forandret seg mye siden han fikk sparken av Abramovitsj forrige gang.

Men har den russiske oligarken forandret seg?

Det er det store spørsmålet.