Glem Rosenborg, Molde og Strømsgodset. Da det i oktober ble klart at TIL skulle rykke opp til eliteserien var det mange som pekte på akkurat denne kampen som den store rosinen i pølsa.
For trass i at det er 54 mil, eller nøyaktig 544,5 kilometer skal man tro Gule Sider mellom byene, er følelsen av et lokaloppgjør til stede mellom lagene.Rivaliseringen de to klubbene imellom satt fart fra starten av 1990-tallet, og fikk et desidert høydepunkt da de to nordnorske storhetene møttes i cupfinalen i 1996. 2-1-seieren til Tromsø vil trolig til evig tid stå øverst på lista over TIL-Glimt-kamper.
Jeg hater Bodø/Glimt
Siden da har lagene spilt over 30 oppgjør mot hverandre, men ingen har slik jeg ser det betydd like mye det gjør i dag. Det nærmeste er kanskje cupsemifinalen i 2003 der Bodø/Glimt tok seg til finale.
Men faktumet at begge lag har fått en meget svak seriestart og ligger sist og nest sist på tabellen, samt at dette oppgjøret ikke har vært spilt i eliteserien på seks år, gjør at mer står på spill enn det vanligvis ville gjort.
Forskjellen på å være i eliteserien og 1.-divisjon er voldsomt stor. Både for interessen rundt laget og økonomien.
Å havne i bakevja nivå to i norsk fotball per i dag er et lite mareritt for hvilken som helst eliteserieklubb. Se ikke bort fra at skjebnens ironi er slik at det er poengene som i morgen går tapt, som skiller mellom eliteserie og 1.-divisjon i høst, for det laget som ikke vinner.
For kranglingen mellom de to byene er også i høyeste grad til stede. I Tromsø liker vi å anse oss som storebror til byen lenger sør.
Her er de seks beste «slagene om Nord-Norge»
Hovedstaden i Nordland har definitivt et horn i siden til Tromsø, uansett hvor mye ordførere og andre prøver å late som noe annet. Kanskje grunnen til misunnelsen fra bodøværingene er at de måtte vente i over 40 år lengre enn Tromsø før de fikk universitet?
Eller at byen jevnlig taper prestisjekamper som at viktige bedrifter velger den største byen i nord. At Høgskolen i Narvik tidligere i år valgte å samarbeide med UiT foran det bodøbaserte Universitetet i Nordland glemmes heller ikke med det første. Det er sikkert ikke så morsomt å konstatere at IKEA med letthet valgte Tromsø som sin første base i Nord-Norge.
Da er det godt for Bodø å kunne ta Tromsø på noe. Og det er her fotballen kommer inn i bildet.
Der stiller begge byene i utgangspunktet med like mange spillere på banen når kampen starter. Formkurve og taktikk betyr aldri noe i disse kampene. De lever nemlig sitt helt egne liv.
Omstridte dommeravgjørelser, spektakulære mål og taklinger over grensa er ikke uvanlig, men heller forventet.
Kampstart kan ikke komme fort nok. Herregud hvor artig det kommer til å bli!