Det er nye tider på Brann Stadion. Derfor er det nytteløst å studere tidligere års modus operandi. Da har Brann som regel forsterket seg vesentlig i sommervinduene dersom de har slitt om våren. Nå sliter Brann for andre vår på rad, men jeg har ingen informasjon som tilsier at Brann kommer til å forsøke å kjøpe seg ut av problemene.

Slik jeg ser det, kommer Brann til å klare å skrape sammen mynter nok til å hente én — kanskje to - spillere i sommer. Da snakker vi ikke om profilerte spillere som garantert vil utgjøre en forskjell. Mer lovende troppfyllere som kan gjøre stallen en smule bredere på utsatte posisjoner.

Vil ikke spørre Mohn

I fjor sommer hentet Brann Marcus Pedersen og Azar Karadas, i tillegg til Eirik Birkelund. Pedersen-signeringen utløste optimisme, det var signeringen som roet nervene til supporterne som hadde begynt å mumle om nedrykk. Tidligere år har Brann sommer-shoppet typer som Raymond Kvisvik og Rodolph Austin for å snu skumle trender.

Hør den siste Ballspark-podcast

Den enkle forklaringen på at Brann denne sommeren ikke kommer til å gjøre slike signeringer, er at de mangler penger. Det er en enkel forklaring, men også en lettvint en. Jeg kan ikke huske sist Brann kjøpte en spiller for sine egne midler. De har nesten aldri hatt penger. Den økonomiske situasjonen er akkurat så prekær som den bruker å være. Forskjellen er at Brann denne gang ikke ønsker å bruke andres midler. Slik har det jo ikke alltid vært.

Trond Mohn har bevist at han er glad i Brann og liker å hjelpe byens klubb. Han har ikke sluttet med det. Mohn har blant annet sagt seg villig til å finansiere omlegging til kunstgress på Stadion. Med omkringliggende oppgradering av treningsbaner, er det en investering i 15-millionersklassen. Det er heller overhodet ingenting som tyder på at Mohn blankt ville avvist en Brann-ledelse på tiggerferd. Men som alle avisredaktører bestandig sier: Spør du ikke, får du i hvert fall aldri svar.

Brann har ikke bedt om hjelp. Signalene jeg får, tyder på at de heller ikke kommer til å spørre.

Vindu-shopping

Styreformann Eivind Lunde var tidligere formann i investeringsselskapet Hardball. Han kjenner selvsagt Mohn godt. Også den daglige lederen Vibeke Johannesen har vært i møter med Mohn. Ingen av dem har spurt om penger til nye spillere.

De ønsker heller ikke å gjøre det. De vil vise at de tenker ansvarlig. Dessuten er det vanskelig å argumentere med at det hjalp å kjøpe seg ut av krisen i fjor. Lars Arne Nilsens oppgave blir altså å få maksimalt ut av en tropp Branns ledelse åpenbart mener har underprestert.

Sportssjef Rune Soltvedt må selvsagt planlegge for det minst sannsynlige — han er nå i full gang med å sondere, undersøke og kartlegge. Men han må foreløpig nøye seg med å glane på varene i utstillingsvinduet. Han har ikke fått klarsignal på en eneste krone ennå.

Alle vet at Brann har tyngende lønnsutgifter. Man kunne lønnet hele Åsane for Vadim Demidovs årslønn, hele Levanger for Marcus Pedersens. Kontrakter får man ikke gjort noe med før de skal reforhandles. Fremtidige Brann-spillere kommer til å tjene vesentlig mindre enn dagens. Og selv om overgangssummene i norsk fotball er på vei mot et mer spartansk nivå, kan ikke Brann kjøpe eller lønne noen "stjerner" nå. Da er de avhengige av ett eller flere salg.

Bare konkret interesse for Haugen

Kun ett tilbud foreligger: Aalesund vil kjøpe Fredrik Haugen. En eventuell overgangssum kan tenkes å ligge på rundt en million kroner, og lønnsmidlene som frigjøres kan finansiere minst to nye, gode spillere.

Men jeg ser ikke for meg at Haugen velger å gå til Aalesund, med under ett år igjen av kontrakten.

Det finnes en annen spiller Brann realistisk sett kan og vil selge for å frigjøre lønnsmidler og skaffe penger til overgangssum. Han heter Jakob Orlov. Svensken kostet fire millioner kroner og tjener rundt en million kroner i året. Et salg til en allsvensk klubb kan løse mye for Brann - som har nok av andre spisser i stallen. De første spekulasjonssakene har kommet i svenske medier allerede. Kanskje er det Orlov som redder sommeren?