Spesielt gjelder dette de som har fortsatt karrièren.

Det viser en fersk undersøkelse foretatt av professorene Jorunn Sundgot-Borgen og Grethe Myklebust ved Norges idrettshøgskole.

Stadig flere av Norges beste utøvere på kvinnesiden får barn, samtidig som de sier at de vil fortsette med eliteidrett. 64 prosent av dem som var med i undersøkelsen fortsatte karrièren etter fødselen.

Langrennsløper Marit Bjørgen, som ble mamma for snart ett år siden, er tilbake med seieren i sesongåpningen på Beitostølen, klar for verdenscupstart i finske Kuusamo til helgen.

Strekspiller Heidi Løke venter barn nummer to, men sier allerede at hun på ingen måte tenker å slutte med håndballen.

Ettbarnsmamma Gro Hammerseng-Edin spiller håndball på høyt, internasjonalt nivå i Larvik, i likhet med landslagsmålvakt og mamma Kari Aalvik Grimsbø i ungarske Györ. Den råsterke tobarnsmammaen Hildeborg Juvet Hugdal deltok i VM i styrkeløft i USA sist uke, der det ble gull i benkpress. Eksemplene er mange.

LES OGSÅ:

Gro Hammerseng-Edin er blitt mamma og har fortsatt karrieren. Foto: NTB SCANPIX

Fungerer bedre etterpå

De to forskerne har fulgt mange av de aktive underveis i svangerskapet, og ikke minst etterpå. Nå var tiden inne for å finne ut hvordan utøverne har opplevd å vente barn, hvordan det har gått med mor og den lille, og hvilke refleksjoner mødrene har gjort seg.

— De av utøverne som har valgt å fortsette å konkurrere opplever at de har en særdeles god livskvalitet. Hovedgrunnen er at de får satt det å være topputøver i perspektiv og at det er mer enn bare trening og konkurranser som er i fokus. Den store utfordringen er imidlertid det å få nok tid til restitusjon og søvn. Det er her jeg tror vi får et skille fremover. Alle som har et «friskt» svangerskap og en normal fødsel kan klare å trene bra, men ikke alle har råd til barnevakt, eller har foreldre som kan stille opp som barnevakt/avlastere, mener Sundgot-Borgen.

— Jeg kan skjønne at mange sier livskvaliteten blir bedre. Jeg er glad jeg klarer å fortsette det livet jeg hadde før jeg fikk Marius. Dessuten kjenner jeg at det er deilig å få den fritimen når jeg er ute og trener, med fokus på noe helt annet. Det gjør at jeg er enda mer glad når jeg kommer inn og har enda mer tid til å være sammen med Marius når jeg kommer inn, enn hvis man går oppi det hele tiden, kommenterer Bjørgen.

— Jeg føler at jeg får en pustepause når jeg er på trening, og selv om det er nok å gjøre med to barn og full jobb, går det med nøye planlegging, sier den ferske verdensmesteren Hildeborg Juvet Hugdal.

Heidi Løke er gravid igjen og blir ikke med i EM i håndball denne vinteren. Foto: NTB SCANPIX

Disse mødrene er svært suksessrike

Bare utøvere som har prestert internasjonalt er med i undersøkelsen. Opptelling viser at mødrene tilsammen har 26 medaljer i OL, 75 medaljer i VM, 25 i EM, 115 verdenscupseire og 73 NM-gull.

Kvinnene vet hva det betyr å være i verdenstoppen, og de er vant til å lytte til kroppen sin.Men når det gjelder svangerskap og barn, er det en helt ny utfordring for de fleste av disse topputøverne. De møter fortsatt mange myter, og ikke minst ubetenksomme kommentarer fra «viktige andre» som mødre, svigermødre, venninner, bekjente, helsepersonell og mediene.

Det eksisterer myter om at det er lettere å abortere, føde for tidlig og føde for små barn dersom du trener og noen av toppidrettsutøverne er blitt konfrontert med dette underveis i svangerskapet og har nesten følt at de gjør noe galt når de skal ut for å trene.

Andre igjen som representerer noen av de særidrettene som har hatt flere topputøvere som har gjennomført svangerskapet opplever god støtte både når magen vokser og etter fødselen. Resultater fra denne undersøkelsen understøtter ikke de eksisterende mytene, sier Sundgot-Borgen.

Derimot viser denne undersøkelsen at toppidrettsjenter ikke har problemer med å bli gravide, at de ikke spontanaborterer hyppigere enn andre, føder for tidlig eller får for små barn. De skader seg heller ikke lettere, eller har vanskelige fødsler.

Jorunn Sundgot-Borgen har undersøkt toppidrettsmødre. Foto: NTB SCANPIX

Myter må ødelegges

Selv i idrettsmiljøet er det myter som ikke stemmer med virkeligheten:

— Noen av de gravide utøverne hadde blitt rådet av trener/helsepersonell til ikke å amme, med begrunnelse om at det kan gå ut over prestasjonene. Selvfølgelig skal også topputøvere amme, men de må også lære babyen til å ta flaske i og med at mamma i kortere eller lengre perioder kanskje skal på samling/konkurranser uten baby. Amming påvirker jo ikke idrettsprestasjonen. Det er også myter som sier at babyen ikke vil ha melken til en mamma som trener mye fordi den blir sur. Tøys! Dessuten er det slik at en som trener mye kjenner fort at det beste er å ha ammet før treningsøkta. Det er ikke særlig komfortabelt for utøveren å trene med bryster fulle av melk.

Sundgot-Borgen forstår at det er mange som har meninger og vil gi råd når de opplever å se våre beste utøvere som høygravide, men husk at også kvinnelige topputøvere kan være ekstra sensitive i denne perioden og det å stadig få høre at kanskje du gjør noe galt for fosteret er en belastning.

Dessuten, resultater fra denne undersøkelsen viser at utøverne trener mye, har svært få utfordringer underveis i svangerskapet, babyene er friske og mor kommer seg veldig raskt i full trening igjen.

Skjelbreid Poirée var tidlig ute

Professor Sundgot-Borgen har jobbet med dette temaet i 20 år, og ble sett rart på da hun foreslo at Olympiatoppen måtte kjøpe inn en brystpumpe. Fart på sakene ble det da den tidligere skiskytteren Liv Grete Skjelbreid søkte veiledning og hjelp da hun skulle ha sitt første barn tidlig på 2000-tallet.

Hun ønsket å komme tilbake til toppidretten, og klarte det med fire gull i første VM etter fødselen. Litt senere trengte kappgjengeren Kjersti Tysse-Plätzer råd og med disse to fulgte stadig flere topputøvere som ønsket å kombinere toppidrett og morsrollen.

Langrennsløper Kikkan Randal er tilbake i sporet etter å ha blitt mamma. Foto: NTB SCANPIX

Oppfordrer til å få barn tidligere— Siden den gangen har lengden på kvinners toppidrettskarrière økt, gjennomsnittsalderen på de beste jentene i flere av idrettene blir høyere og det er naturlig at også flere ønsker seg barn. Mange føler seg ikke ferdig med karrièren når de er 28–29 år gamle. Da må vi jammen klare å legge til rette for det, slik at de på lik linje med herrene kan fortsette hvis de ønsker det, og dessuten prestere.

Sundgot-Borgen skulle ønske at flere kvinner velger å få barn tidligere, fordi fertiliteten reduseres fra 26 år. I dag er gjennomsnittsalderen over 30 når norske topputøvere velger å få barn.

- Det er en høy alder. Jeg oppfordrer alle idrettskvinner til å legge inn familieforøkelse tidligere i karrièren selv om det viser seg i denne undersøkelsen at de ikke har noen problemer med å bli gravide. De som planlegger, greier det på første, andre eller tredje forsøk. Årsaken til min oppfordring er med tanke på om de skulle ønske seg flere barn.

Professoren roser Norges Håndballforbund for å være et foregangsforbund når det gjelder å legge til rette for mor, far og barn, men ser at flere forbund kommer etter.

— Det internasjonale skiforbundet (FIS) stiller med ammerom på konkurransearenaen kommende sesong. Det er ikke bare Bjørgen, men flere andre nybakte mødre som er tilbake i sporet denne vinteren, blant dem Katja Visnar fra Slovenia og amerikanske Kikkan Randall.

Må få kostholdsveiledning

Noe som er kommet frem i undersøkelsen karakteriserer Sundgot-Borgen som skremmende:

— Det er at de fleste av mødrene oppgir at de ikke har fått veiledning på energi og kostholds siden. De gravide utøverne trenger mer kalorier og de må sørge for at kalsiuminntaket er høyt nok både underveis i svangerskapet og i forbindelse med ammeperioden. Noen av utøverne har grenseverdier før svangerskapet når det gjelder beinmineraltetthet og løper en risiko for stressfraktur om ikke energi og kalsiuminntaket er tilstrekkelig. Den risiko skulle det være unødvendig å utsette topputøverne for. Når en utøver blir gravid, må det være et kompetent team rundt henne.

Hør Aftenpodden Sport. Hvor det blir sjakksnakk, Steven Gerrard, Bjørgen-maskinen og kalkuner på Manhattan: