Småbarnspappaen hadde én stor bekymring på veien til EM-bronsen: – Blir nervøs

Da spillerne på bronselaget ble feiret, var alle enige om hva de ikke kommer til å savne. Eivind Tangen tenkte mest på junior.

Publisert:

Begge er fedre. Eivind Tangen (t.v.) og Harald Reinkind gleder seg til å bruke tiden på sine nærmeste Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

  • Mette Bugge
  • Odd Inge Aas
  • Christian Skare Stendal

STOCKHOLM. – Får jeg kylling til middag, tar jeg med meg sønnen min Adam og reiser hjemmefra, fleiper Eivind Tangen.

Bergenseren står med et glass bobler på banketten der forbundet har med sponsorer og venner av håndballen. Noen familiemedlemmer er kommet til den svenske hovedstaden, og de har tatt plass ved runde bord pyntet med norske flagg.

Medaljene må feires. Spillerne entrer scenen til trampeklapp, og de blir hyllet. Pressen får være til stede i innledningen, for å skildre gjengen som endelig er i sivile klær og med en pallplass fra EM for første gang.

  • LEST DENNE? Rasende stjerner mener sjefene kun tenker penger: – Det er forkastelig!

Eivind Tangen i aksjon mot Slovenia i lørdagens bronsekamp. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Den lange samlingen

Det spillerne lengter aller mest til, er å dra hjem så fort som mulig. De har vært samlet siden 1. januar. Mer enn fire uker på veien er krevende. Alle ser frem til ulike ting etter mesterskapet.

Eivind Tangen drar hjem til familien sin i danske Herning der han endelig skal få møte junior og damen, som han kaller dem. Det er Adam på åtte måneder og Stine Skogrand, som selv er landslagsspiller i håndball.

– Junior er jo så liten. Man blir jo nervøs for at han glemmer hvem jeg er, kommer det fra bakspilleren, som legger til at dette er noe man ikke tenker på før man selv får barn.

– Han har lært så mye i den perioden jeg har vært borte. Nå reiser han seg opp.

Stor stas og glede over EM-bronsen. Jan Erik Aalbu med mikrofonen. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Mye tørr kylling

Magnus Jøndal ser først og fremst frem til å være mer sammen med datteren Sofie på snart tre år. Kona og den lille kom til finalehelgen i Stockholm, men søndag drar de tre tilbake til Tyskland.

Kantspilleren er også blant dem som har kylling langt opp i halsen:

– Jeg blir irritert hvis det blir kylling når jeg kommer hjem, sier han.

– Man blir absolutt lei maten, for det er det samme stort sett hver dag. Mye tørr kylling og pasta.

I en lang periode har landslagsspillerne fulgt et skjema for når de skal stå opp, spise, trene, ha møte, hvile, bli massert, snakke med pressen og spille kamper.
Derfor er ikke Harald Reinkind i tvil om hva han lengter mest etter: Frihet.

– Jeg ser frem til å slippe dagsplan og tider. Familien har vært her nå og jeg har også en liten gutt som det skal bli fint å være sammen med. Vi drar alle hjem til Kiel på søndag.

Christian O’Sullivan kom sent, men godt. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Noen drar til Norge

Flesteparten av spillerne på landslaget er proffer i utlandet. Noen av dem skal likevel noen dager hjem til Norge, før de må reise tilbake til jobben.

For Gøran Johannessen betyr det besøk hos mor i Stavanger, der han har bestilt god mat.

Magnus Abelvik Rød, som hopper rundt på krykker, lengter etter å komme hjem til foreldrene i Oslo. Etter EM er kylling med ris blitt noe av det verste han vet. 22-åringen må vente seks-syv uker før han kan være tilbake igjen etter fotskaden. Nå skal han nyte at han kan sove litt lenger om morgenen.

– Alle dagene i EM har vært styrt av tider.

Petter Øverby (t.v.) og Magnus Gullerud skulle begge til Norge. Øverby til Nøtterøy, mens Gullerud drar til Elverum, der kona er hos sin familie. Foto: Vidar Ruud

Savner hunden

Petter Øverby hadde fått ned kjæresten til Stockholm, og hun fikk dermed være med på feiringen lørdag kveld.

– Underveis har jeg savnet henne og hunden min, en Cavalier King Charles spaniel ved navn Sofie.

Dessuten savner han å være alene etter å ha vært på samling med 25 menn.

Øverby rekker å være neon dager på Nøtterøy hos familien til kjæresten, før han onsdag setter seg i bilen og kjører til Tyskland. Da blir det trening torsdag og seriekamp til helgen.

Christian O’Sullivan og Kristian Bjørnsen kom på banketter etter sine medspillere. Duen ble tatt ut til dopingkontroll, som tok sin tid.

Playmaker Sullivan gledet seg hemningsløst til bare å dra hjem til Magdeburg og slappe av i leiligheten.

– Men jeg gruer meg til å sende melding til sjefen og høre når jeg må stille på trening.

Det hverdagslige er best

Bare det å være til, ikke gjøre noe og ha noen late dager uten plan, står høyt hos de fleste.

Målvakt Espen Christensen gleder seg til å stå opp med sønnen sin, som gjerne våkner tidlig.

Toåringen Aksel er pappas stolthet, og det betyr litt ekstra å kunne servere ham grøt på morgenkvisten. Det skjer i tyske Minden, men familien flytter til Sverige til sommeren. Da blir Christensen målvakt i Kristianstad.

William Aar, en av de ferske i landslaget, drar hjem til Trondheim. Allerede på onsdag er det seriekamp mot ØIF Arendal på bortebane.

– Det å slippe dagsplan og mulighet til å styre sin egen hverdag er det jeg gleder meg til. Når det er sagt har dette vært veldig fint for min del. Jeg er kommet i et profesjonelt system der det handler om å prestere best mulig.

Han tar med erfaringen inn i den normale hverdagen hvor han skal få ting til å gå opp med skole. Men EM har gitt ekstra motivasjon. Aar føler at han er i loopen og blir fulgt ekstra med på. Nå handler det om å stå på og gi maks hver dag.

Bakspilleren drar fra Kolstad til klubben Århus til sommeren.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Eivind Tangen
  2. Håndball
  3. Gøran Johannessen
  4. Christian O'Sullivan
  5. Espen Christensen