– Jeg ble byttet inn, og så sa det pang.

Erling Braut Haaland gliser når han tenker tilbake til 18. januar. Han startet kvelden i Augsburg på et rødt skinnsete. Da kampuret viste 55.46 minutter, var Borussia Dortmund i trøbbel og satte innpå en norsk tenåring. 181 sekunder senere lå ballen i mål.

21 minutter senere hadde det smelt to ganger til. Hat trick i Bundesliga-debuten. De som ikke allerede var overbevist, var det nå.

For det sa virkelig pang. Plutselig var en norsk 19-åring en av fotballverdens største stjerner.

– Det kickstartet alt som var mulig å kickstarte, sier han.

Gjennom 2020 eksploderte det igjen og igjen. For de utrolige prestasjonene får han nå Aftenpostens gullmedalje. Prisen deles ut til årets bragd i norsk idrett.

Når Haaland ser tilbake, trekker han også frem en februaraften på sin nye hjemmebane. Paris Saint-Germains verdensstjerner var Champions League-motstanderne. Da han dunket inn sitt andre for kvelden, sa det bokstavelig talt pang i det ballen traff nettet helt oppe i hjørnet. Skuddet fra 18 meter fikk fotballfans kloden rundt til å måpe.

Haaland kom så inn under huden på motstanderen, at Neymar, Kylian Mbappé og de andre profilene imiterte nordmannens lotus-feiring da PSG slo ut Dortmund tre uker senere.

Det skulle være et stikk. Men de fleste tolket det som et symbol på jærbuens nyvunne status.

De som ga fullstendig blaffen

– Nydelig. Konge, smiler Haaland når han får se portrettet som preger diplomet som følger med Aftenpostens gullmedalje.

Dette diplomet får Erling Braut Haaland. Foto: Inge Grødum

Det er ikke akkurat et dårlig selskap han nå blir en del av. På listen over tidligere vinnere finner du de største navnene i norsk idrett. Selv har han sett veldig opp til en av langrennskongene der.

– Petter Northug ga fullstendig blaffen, kjørte på og styrte sitt eget show. Der er det noen øyeblikk jeg husker veldig godt fra barndommen, sier Haaland.

Han var 10 år da Northug tok tre VM-gull i Holmenkollen. Trønderen parkerte svensken på oppløpssiden i stafetten, sladdet foran målstreken og ble kalt en gris av nabolandets kommentator.

Det er noen av de samme kjennetegnene han peker på hos en av sine store, norske fotballhelter. For det er ikke bare John Carews fysikk og ferdigheter han beundrer.

– Han ga fullstendig blanke og bare kjørte på sin egen vei. Gå rett på, og skyt den i mål! Det liker jeg best, sier Dortmund-spissen.

Det er lett å se den samme selvtilliten hos landslagets nye talisman. Selv sliter han litt med å sette ord på hvor den kommer fra. Den har bare alltid vært der.

– Det er et godt spørsmål. Jeg har alltid vært trygg på meg selv. Selvtilliten kommer nok fra meg selv, sier han.

Erling Braut Haaland liker folk som bare «kjører på». Han ser på seg selv som en sånn spiller. Foto: Andrew Davies, Soccerbible

Mediterer for å slappe av i hodet

Det betyr ikke at prestasjonene kommer enkelt for 20-åringen, eller at profflivet ikke byr på utfordringer for en ung mann. Langt derifra.

Hver uke består stort sett av to kamper. Søkelyset er intenst, presset enormt. Når verden ikke plages av pandemier og alle disse smitteverntiltakene, er det over 70.000 på hjemmekampene.

Hvert spark analyseres i detalj. Etter store prestasjoner løftes han opp mot himmelen, kritikken etter nederlag og tabber kan være brutal. Noen korte svar i et intervju, og plutselig diskuterer TV-personligheter Europa rundt hvor arrogant han er.

– Du klarer deg ikke som fotballspiller hvis du ikke har hodet på rett plass. Det er et vanvittig trykk, sier Haaland.

Det har ikke stoppet ham foreløpig. Han flyttet hjemmefra som 16-åring for å bli Molde-spiller. Der oppdaget han meditasjon ved en tilfeldighet sammen med et par lagkompiser.

– Vi ville prøve det ut. Det funket veldig bra, sier Haaland.

Posituren er et blitt et av hans kjennemerker. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, Bildbyrån

Nå bruker han det aktivt for å rense tankene. Det viktigste er at han klarer å gå videre fra ting og være det han kaller «free» i hodet.

– Skal du si det på en enkel måte, så er det egentlig bare det å kunne slappe av i hodet og ikke tenke på altfor mye. Når du har spilt en kamp, har du ikke tid til å tenke på det som skjedde der. Du må rett og slett begynne å fokusere inn mot neste kamp. Du får uansett ikke gjort noe med den forrige, sier Haaland.

Den egenskapen er helt avgjørende for å prestere på øverste nivå, mener Norges største fotballstjerne.

– Er du ikke god på det, da har du et problem. Det er det vanskeligste for en fotballspiller, å gå videre fra det som akkurat har skjedd, sier han.

Spissen tar et aktivt valg om å renske hodet, enten han har scoret tre mål eller bommet på store sjanser. Suksess eller nedtur, han må bli klar til neste oppgave.

En sutrete unge

Det å legge ting bak seg, har ikke alltid kjennetegnet Haaland. De som har kjent ham hele livet, forteller om en liten gutt i rød Bryne-drakt som ble sutrete og vrang hvis ting ikke gikk hans vei på banen.

Det er en beskrivelse han lett kjenner seg igjen i. Han innrømmer at det kunne bikke over noen ganger. Det ble for mye. Samtidig mener han at det karaktertrekket har vært helt avgjørende.

– Når jeg ser tilbake på tiden som liten, er det bare helt fantastisk at jeg var så sutrete. Det har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg er en vinnerskalle, så jeg er bare fornøyd med at jeg var som jeg var, sier Haaland.

Han mener selv at han har funnet en fin balansegang på det området nå.

Haaland fortviler over finaletap i Gatecupen i 2013. Foto: Lars Idar Waage

En hardtarbeidende kar fra Jæren

Da Haaland for alvor slo gjennom internasjonalt, var det flere som trakk paralleller til Zlatan Ibrahimovic. Begge er skandinaver, men det var også noe med trøkket og målene, fremtoningen og de morsomme og småfrekke svarene til journalister.

Svensken er sitert på at «man kan ta en kille från Rosengård, men man kan inte ta Rosengård från en kille». Ingen som leser selvbiografien, trenger å være i tvil om at den belastede Malmö-forstaden har formet Ibrahimovic.

Nå er det kanskje ikke den samme mystikken over en oppvekst på Jæren. Traktor og vårlig gjødsellukt er noe annet enn ghettolignende tilstander.

Men på samme måte som Zlatan alltid har en del av Rosengård med seg, har Norges nye stjerne aldri lagt skjul på hvor og hvilket miljø han kommer fra.

Mannen som fortsatt kalles Mister Bryne, Gabriel Høyland, sa til Dagbladet i 2001 at «hadde Jæren ligget på Østlandet, ville landskapet bare ha vært myr og stein i dag. Østlendingen hadde aldri orket å rydde dette landet». Høyland var en stolt og arbeidsom bonde, og frem til nylig den beste fotballspilleren Jæren har fostret. Han er også i familie med Haaland, mer om det senere.

Mister Bryne, bonde og fotballhelt Gabriel Høyland. Foto: Jan Inge Haga

Høylands poeng var at jærbuen i hundrevis av år har dyrket og levd av en jord som ikke var særlig dyrkbar, og som kun ga mat og næring i bytte med svette og uendelig slit. «Jæren» kommer fra norrønt og betyr «kanten mot havet». Vinden og regnet derfra har bygd karakter i generasjoner.

– Jeg er en hardtarbeidende – ikke bonde, men en hardtarbeidende kar fra Jæren. Det er det jeg er. Det har jeg vært hele livet, og det kommer jeg fortsatt til å være, sier Haaland om bakgrunnen.

Unge, norske fotballfans fra resten av landet har trolig lært seg noen nye ord det siste året. På landslagets pressekonferanser kommer græla og dryla tettere enn målene ute på banen.

– For meg er det veldig viktig å ikke glemme hvor du kommer fra. Du skal ikke tro at du er noe annet enn du er, og du skal ikke bytte dialekt fordi du synes en annen er kulere. Det har alltid vært viktig for meg, sier Haaland.

De jærske ordene er mer enn image. Det er identitet. Det er hvem han er.

Haaland jubler for scoring for kompislaget «Pylsa i Skjeva» i Gatecupen 2013. Foto: Lars Idar Waage

Flest mulig viktigere enn best mulig

Det er allerede skrevet masteroppgave og gitt ut bok om Brynes 1999-årgang, laget Erling Braut Haaland var en del av i oppveksten. Årsaken er ikke elleville resultater, heller ikke bare det at lysluggen ble størst i norsk idrett. For fem av de 39 guttene og den ene jenta fikk ungdomslandskamper for Norge, ti kom på kretslaget og ingen av dem sluttet før de var 12 år.

Journalister fra hele verden har ringt trener Alf-Ingve Berntsen og spurt om filosofien bak. Svaret handler ikke om tidlig topping og selektering av de beste fra de mindre gode. Tvert imot.

Det var minst like viktig at så mange som mulig ble med så lenge som mulig. Det å ha det gøy med fotballen, uansett nivå, var et hovedmål i seg selv.

Haaland mener på ingen måte at det menneskelige fokuset ble en hemsko for en med store drømmer. Han sier derimot at det var veldig viktig for ham.

Nå hadde riktignok mange av foreldretrenerne mye fotballkompetanse. Flere av pappaene hadde spilt på høyt nivå selv, så det sportslige var alltid ivaretatt. Det ble også det sosiale.

– Jeg fikk kost meg med vennene mine og spilt fotball på en seriøs måte. Samtidig var det spillere fra alle slags nivåer sammen. En god del av dem jeg spilte med som liten, er jeg god kompis med nå. Jeg kan spille fotball med dem den dag i dag i hallen på Bryne. Jeg har venner for livet fra fotballen der, sier han.

Han holdt også på med håndball, friidrett og golf og tror han har fått betalt for det.

– Det har vært bra å tenke litt forskjellig, ikke bare fotball, fotball, fotball, selv om det egentlig har vært fokuset hele veien.

2000-modellen Haaland havnet ved en tilfeldighet på lag med dem som var ett år eldre. Dermed var han lenge mindre enn alle rundt seg og måtte tilpasse spillet sitt etter det. Det er han glad for nå.

Faktisk mener Haaland at han egentlig spiller ganske likt mot de største klubbene i verden, som han gjorde i Rogalands småguttefotball for ti år siden.

– Det er de samme bevegelsene, og målene er like. Det er egentlig mye av det samme, bare nå er jeg en av de høyeste på banen. Det er ganske løye egentlig. Det er bare et godt tegn, for nå har jeg flere strenger å spille på.

40 Bryne-spillere på lagbilde i 2011. Fem av dem (gul ring) fikk U-landskamper: Andreas Ueland, Andrea Norheim (midten bak), Adrian Berntsen (bak til høyre), Tord Johnsen Salte (midterste rekke) og Erling Braut Haaland (foran). Foto: PRIVAT

Den viktige hallen

Det var en ren tilfeldighet at det åpnet en kunstgresshall på Bryne det samme året som Premier League-proff Alf-Inge Haaland tok familien hjem til Norge.

Den tidligere Leeds- og Manchester City-spilleren har sagt at han ikke tror sønnen ville blitt like god uten nettopp det bygget. Hallen var ikke bare åpen for organiserte treninger. Ungdommene kunne låse seg inn og spille når de selv ville.

Dortmund-spissen gir faren rett i vurderingen.

– Han har et veldig godt poeng. Hallen har vært viktig. Det er som regel ikke det beste været hjemme på Bryne, for å si det sånn. Det er som regel god og kald vind. Så hallen har spesielt vært viktig på vinterstid. Vi kunne bare gå ned og kose oss med fotballen.

Like viktig har trolig trener Berntsen vært.

– Han er egentlig den perfekte barndomstrener, og han hjalp meg mye både på og utenfor banen. Han har enkelt og greit betydd svært mye for meg. Han er en fin, rolig menneskekjenner, som vet hvordan han skal behandle alle på et lag.

Større enn de tre store

Lokalpolitiker Kjell Olav Stangeland (Ap) sa i et kommunestyremøte tidligere i år at Braut Haaland nå har satt Bryne mer på kartet enn Arne Garborg, Kaizers Orchestra og nevnte Høyland gjorde tilsammen. Den trioen er ikke hvem som helst.

Garborg er den største kulturpersonligheten Jæren har fostret frem – iallfall til nå. Han forlot, som Braut Haaland, hjemplassen tidlig i tenårene. Dikteren hadde da et svært dårlig forhold til stedet han kom fra. Etterhvert som han ble eldre, vokste det imidlertid frem en dyp kjærlighet.

«Desse heiane og myrane med fjella i aust og havet i vest, det er det einaste av land som rett kjem meg ved i verda», skrev dikteren i Knudaheibrev i 1904. Til og med det som kanskje var stygt på Jæren, ble fint fordi det var hans.

Erling Braut Haaland feirer scoring mot Paris Saint-Germain i Champions League. Foto: LEON KUEGELER / REUTERS

Både Braut- og Haaland-slektene er fra Jæren.

De fleste fotballinteresserte har fått med seg at pappa Haaland spilte for Norge og i Premier League. Mamma Gry Marita Braut er et mer ubeskrevet blad. Sønnen beskriver henne som en trygg støttespiller. Han er også klar over at hun i aller høyeste grad har bidratt til at han er den spilleren han er.

Det var hun som dro ham med på friidrettsbanen som liten.

Mamma Braut var selv juniornorgesmester i sprint, mormor Inger Aase Høyland Braut det samme. Når det eksplosive beistet stormer fra motstanderens forsvar og smeller inn mål etter mål, bidrar Braut-DNA-et i aller høyeste grad.

– Jeg har mange gode gener. Jeg kommer fra en fin slekt på mor sin side, en sprek familie. Mormor var en rask og god friidrettsdame. Hennes bror, onkel til mor, er dessuten Mister Bryne, sier Dortmund-spissen og tenker på nevnte Gabriel Høyland.

Kanskje overtar grandnevøen snart den tittelen. Ekspertene rangerer ham iallfall som en av verdens beste spisser. Selv mener Haaland at Robert Lewandowski og Cristiano Ronaldo har vært enda råere i 2020. De har iallfall scoret flere mål.

– Det er mange gode der ute, og godt er det. Da kan jeg gjøre det jeg har gjort helt siden jeg var liten, å følge litt ekstra med på dem, sier Haaland.

Han har alltid likt å se spisser levere foran mål. Det spilte ingen rolle hva de het eller hvilket lag de spilte på.

– Det er fantastisk å se en spiss i flytsonen sette sjansen.

Haaland vil til mesterskap med Norge. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, Bildbyrån

En frustrert landslagsstjerne

11. oktober var han utvilsomt i flytsonen. Han scoret sitt første hat trick for Norge. Tre dager tidligere gikk det imidlertid ikke like bra. Serbia ble for sterke på Ullevaal, og dermed skal EM neste år spilles uten Norge.

Akkurat det har vært fryktelig irriterende for stjerneskuddet. Han har brukt nedturen som motivasjon for å bli enda bedre.

– Det er et klart mål for meg å oppnå noe med Norge. Det er noe jeg må sørge for, siden jeg er en av dem som skal lede laget til et mesterskap, sier Haaland.

Om samlingen i oktober var skuffende, ble den i november kaotisk. Kampen mot Israel ble avlyst på grunn av smitte hos motstanderen. Da Norge skulle dra til Romania, kom ikke laget lenger enn til rullebanen på Gardermoen.

De ble sittende i bussen og måtte snu. Helsemyndighetene satte dem i karantene, siden Omar Elabdellaoui avla en positiv koronatest.

– Det var ganske kaotisk, ja. Men det er egentlig noe jeg ikke gidder å tenke mer på, siden det bare gjør meg veldig frustrert. Det har jeg lagt bak meg for lenge siden og ser helst fremover.

Der får han øye på Ståle Solbakken, Norges nye landslagssjef og Lars Lagerbäcks erstatter. Haaland kjenner foreløpig kun sønnen til sin nye trener.

– Han er en fining, så jeg håper faren er det samme, sier Haaland.

Men først er det julefeiring på Bryne, og 2020 er snart historie.

– 2021 skal bli et bra år, det, sier årets store navn i norsk idrett.

Se ikke bort ifra at det sier pang også da.