VITENSPORTEN: Den smitten vi skal se på i denne sammenhengen kaller vi emosjonell smitte, og den kan få direkte konsekvenser for prestasjonene og sluttresultatet.
I kvartfinalen mot Sverige under årets håndball-EM ledet Norge 14-9 ved pause. Det norske laget «kollapset» i 2. omgang og tapte kampen. Likeledes, de aller fleste sørlendinger husker da IK Start i 2019 snudde kampen mot Lillestrøm og rykket opp til eliteserien. Lillestrøm hadde full kontroll på oppgjøret og ledet 4-0 i det 75. spilleminutt, før Start scoret tre mål på seks minutter og vant sammenlagt.
Dette «mirakelet på Åråsen» er nå blitt forsket på, og funnene er presentert i en forskningsartikkel som nylig ble publisert i Frontiers in Psychology.
Positivt og negativt momentum
Det som skjedde for det norske laget i kvartfinalen i håndball-EM og i kampen mellom LSK og Start er noe som skjer med ujevne mellomrom i idrettslige konkurranser. Kanskje spesielt i idretter (som eksempelvis fotball) hvor det er mye som står på spill prestisjemessig og økonomisk. Begrepet momentum blir ofte brukt for å beskrive fenomenet hvor sekvenser av gode prestasjoner, mål eller seire, påvirker fremtidig suksess.
Ifølge forskning kan dette positive momentum noen ganger spores tilbake til et negativt momentum i motstanderlaget. Får et negativt momentum mulighet for å utvikle seg, kan det skje en såkalt kollektiv kollaps. Kollektiv kollaps innebærer et stort prestasjonsfall og underprestering av et flertall av spillerne i laget. Kollektiv kollaps skjer oftest i kamper som er avgjørende, og hvor mye står på spill.
Selv om man gjerne knytter kollektiv kollaps til lag som har prestert bra en periode for så å miste kontrollen og får et prestasjonsfall, kan det også oppstå fra kampstart hvor et lag underpresterer helt fra starten av. Skjer det fra kampstart, kan årsaken være at spillerne har hatt / har mange negative tanker og følelser knyttet til kampen, noe som kan bidra til en passiv og forsiktig spillestil. Det kan også være at spillerne har en overdreven selvtillit, er sikre på seier og tar for lett på oppgaven.
Når det kollektive mønsteret kollapser
Når kollapsen skjer i løpet av kampen, vil det ofte være en kritisk hendelse som er årsaken, som for eksempel at motstanderen scorer mål, en dommeravgjørelse, nøkkelspillere underpresterer eller flere spillere begynner å gjøre små feil. Det er viktig å presisere at en kollektiv kollaps er ikke én enkeltpersons feil, det er det kollektive mønsteret som bryter sammen. Prosesser i laget, spesielt de som er knyttet til rolleutøvelse, samhandling, samarbeid, kommunikasjon og beslutningsprosesser, slutter å fungere som de skal. Konstruktive interaksjoner blir sjeldnere, og spillerne begynner ofte å spille som enkeltindivider, hvor man glemmer lagets felles strategi og taktikk.
En viktig faktor når en kollektiv kollaps utvikles, er det som benevnes som emosjonell smitte. Det innebærer at kritiske hendelser vil kunne føre til at enkelte spillere begynner å få negative tanker og følelser. Spillerne viser kanskje en passiv, oppgitt og usikker atferd og de begynner å prestere dårligere. De emosjonelle endringene som skjer hos enkelte spillere vil smitte over på de andre i laget. Dette vil bidra til at kommunikasjon og samspill i laget blir mindre effektivt, og hvis dette får lov til å utvikle seg, kan det resultere i en kollektiv kollaps.
Forskning på emosjonell smitte har vist at negative emosjoner har en tendens til å spre seg raskere enn positive emosjoner. Det er også interessant å merke seg at den emosjonelle smitten også skjer på tvers av lag, men har da en motsatt eller kontrasterende effekt (se figuren under). Det innebærer at et lags positive emosjoner vil bidra til å skape eller forsterke negative emosjoner i det andre laget, og motsatt.
Slik kan man hindre kollaps
Kritiske hendelser, som kan føre til at en kollektiv kollaps oppstår, er ikke noe man har direkte kontroll over. Måten spillerne tenker og jobber sammen på er imidlertid noe man kan ha mer kontroll over og kan påvirke. For at et lag skal forhindre at kritiske hendelser skal utløse en kollaps, kan følgende forhold være til hjelp:
* Etabler en sterk og konstruktiv kultur i laget
* Etabler felles delte mentale modeller (FMM) som det trenes på under høyt press
* Etabler klare rollebeskrivelser som blir forstått
* Etabler en konstruktiv og positiv kommunikasjon i laget, som også benyttes når en møter utfordringer og kriser
* Etabler konstruktive reguleringsstrategier. Det innebærer å lage regler og utvikle normer som forhindrer negativ kommunikasjon, og konkrete strategier for å opprettholde samholdet i vanskelige perioder
* Vær fysisk og mentalt godt forberedt til kamp