På TV-bildene ser langrennsløypene i Zhangjiakou strøkne ut. Hvite, hardpakkede løyper tegner et glansbilde for millioner av seere over hele verden.

Men utenfor stadion er åskammene brune. Det iskalde landskapet er tørt.

All snøen du ser under OL i Kina er kunstsnø. Også den som er dandert rundt anleggene til pynt. Og det har fått flere eksperter til å reagere.

– Dette er kanskje historiens minst bærekraftige OL. Disse fjellområdene har i praksis ingen naturlig snø, påpeker professor Carmen de Jong til VG.

Hun er ekspert på tørke, oversvømmelse og klimaendringer, og tilknyttet universitetet i Strasbourg.

TAR PRØVER: Carmen De Jong samler inn snøprøver. Foto: FOTO: Berndt Welz.

OL-arrangøren beregnet tidlig at de ville trenge 222 millioner liter vann til å lage kunstsnø i Yanqing og Zhangjiakou, der alpint, langrenn hopp og skiskyting arrangeres. Men Carmen De Jong har regnet seg frem til et langt høyere tall: 2,5 milliarder liter vann.

– Det er et vanvittig forbruk i et område som skriker etter vann. Hver dråpe teller, sier hun.

De Jong forteller om hvordan det kreves tre til fire ganger så mye kunstsnø i OL-området som i Alpene i Europa. Årsaken er vinden som tar med seg mye snø, samt en jord som er så tørr at den ikke fryser. OL-arrangøren har derfor boret hull i bakken og fylt disse med vann.

– Det som foregår i Kina nå, er absurd, sier De Jong.

De to OL-landsbyene Yanqing og Zhangjiakou ligger på grensen til Gobi-ørkenen. Det gir utfordringer som ble nevnt allerede da IOC vurderte Beijing-søknaden for syv år siden:

«Nord-Kina lider av vannmangel, og Beijing-Zhangjiakou-området blir stadig mer tørrlagt. Vannmangelen skyldes klimaendringer, industri og landbruk og stadig større behov (for vann) innenriks» het det i revalueringsapporten til IOC.

Når VG beveger seg rundt i OL-området denne uken, er det imidlertid lite miljøkritikk å spore. Tvert imot deles det ut brosjyrer som forteller om hvor «grønt» mesterskapet er.

Det snakkes om busser som går på hydrogen, innovative og miljøvennlige kjøleanlegg i ishallene, vindkraft og mye mer.

Lekene tituleres som klimanøytrale og alle arenaene varmes opp med fornybar energi.

Men det snakkes ikke om vannproblemet regionen rundt Beijing har slitt med i en årrekke. Kina har brukt milliarder på å løse problemet.

– Grunnvannet synker fortsatt år for år. Det er ikke lenge siden hydrologer fra flere land konkluderte med at dersom det ikke skjer noe, så vil man måtte flytte hovedstaden til et annet sted i Kina. Problemet som henger over Kina er fortsatt stort, sier Kina-ekspert Torbjørn Færøvik til VG.

Brageprisvinneren har skrevet en lang rekke bøker om verdens mest folkerike nasjon. Han forteller om et land som har for mye vann i sør og for lite i nord.

– Stadig mer vann brukes på industri og til boligformål. Om man reiser langs Den gule flod i dag, så vil man se at elven strever med å nå helt ut til havet i enkelte deler av året, sier Færøvik.

OL-SVEV: En gondol passerer traseen i det nasjonale alpintsenteret i Beijing. Foto: TINGSHU WANG / Reuters

Kristin Kloster Aasen er styremedlem i IOC:

– Arrangøren har vært opptatt av at snøproduksjonen kun skal brukes fra overflatevann, og ikke grunnvann. I tillegg skal vannet brukes på nytt, til vanning, når det smelter. På grunn av kulden i OL-anleggene trenger man ikke reprodusere snø, slik man ofte må i land med mildere vintersesong, sier hun.

Kloster Aasen befinner seg, som VG, i Kina under OL. Verdens mest folkerike nasjon har et mål om at 300 millioner kinesere skal benytte seg av et ski- eller skøytetilbud i kjølvannet av OL.

– Det målet betyr mye for utvikling av næringsliv, arbeidsplasser, folkehelse og ikke minst utbredelse av vinteridrett. Det vil derfor ha betydning for psykososial bærekraft, mener Kloster Aasen

IOC: Kristin Kloster Aasen er styremedlem i IOC og medlem av organisasjonens bærekraftskommisjon. Foto: FOTO: Anders K. Christiansen, VG.

Hun er også medlem av IOCs bærekraftskommisjon:

– Der sitter det blant annet store aktører fra EU- og FN-systemet, samt fra Verdens pengefond og store miljøutfordrere, som har bidratt med strategien. Den må følges opp, og det er satt av administrative ressurser til å implementere strategien for IOC samt å utvikle verktøy til hjelp i bærekraftsarbeidet i den olympiske bevegelsen, sier IOC-toppen til VG.

Tilbake til Strasbourg.

Carmen de Jong er ikke imponert over den bærekraftsrapporten som OL-arrangøren slapp noen uker før OL-ilden ble tent.

– I rapporten, på side 42, hevder de å bare bruke overflatevann. Men de henter altså vann fra tre ulike vannreservoarer som ikke er nevnt i rapporten. Disse er koblet til skianleggene i rørledninger, sier hun.

VANVITTIG FORBRUK: Carmen De Jong har regnet seg frem til at OL-arrangøren har brukt 2,5 milliarder liter vann for å produsere kunstsnø. Foto: FOTO: Berndt Welz.

De Jong forteller hvordan vannet fraktes henholdsvis 1000 og 17000 høydemeter opp i fjellet.

– Grunnvannet stammer naturligvis fra overflatevann, men det kommer altså fra vannreservoarer som brukes til vanning og drikkevann i regionen, samt Beijing, sier professoren.

Etter OL skal turistene innta området. Hotellene er store og mange. Alpinbakkene har en kapasitet på 63.000 skiløpere i timen. 68 millioner mennesker besøkte Zhangjiakou i 2019.

I Yanqinq – der alpine grener arrangers under OL – vil de nye kompleksene stå for 6 prosent av vannforbruket etter OL. I Zhangjiakou er tallet 2,6 prosent, ifølge OL-arrangørens bærekraftsrapport.

– Å karakterisere disse lekene som «grønne» er veldig spesielt, mener Carmen de Jong.