VITENSPORTEN: Menneskelige prestasjoner fascinerer oss og har blitt diskutert i hundrevis av år. Den første vitenskapelige studien på temaet ble gjort tilbake i 1869, hvor Francis Galton undersøkte eminente mennesker. Han fant at gode prestasjoner så ut til å gå i arv, og argumenterte for at prestasjonsnivå i stor grad skyldes medfødte egenskaper.
Spoler vi frem til dagens EM, er Kasper Schmeichel, Daley Blind, Federico Chiesa og Jordan Larsson eksempler på EM-spillere med fedre som også har spilt landslagsfotball. Men selv om studier har vist at genetikk bidrar til å forklare prestasjonsforskjeller, er det uklart om arv er den viktigste forklaringen på hvorfor dagens fotballstjerner har blitt så gode.
For trening er også viktig. Selvsagt. Du har kanskje hørt om den såkalte «10.000-timers-regelen». Dette refererer til teorien om en nærmest magisk grense man må trene for å bli «ekspert». Ikke bare i idrett, men innen hvilket som helst område.
10.000-timers-regelen kan knyttes til en studie fra 1993, hvor Anders Ericsson og kolleger undersøkte studenter ved Music Academy i Berlin. De ønsket å forstå hva som skiller de beste fra resten.
Resultatene viste at musikerne på det laveste nivået – musikklærerstudentene – hadde trent 4000 timer i snitt. De gode hadde trent 8000 timer. De beste hadde trent 10.000 timer.
Det kanskje mest interessante ved studien var at de ikke fant noen «naturtalenter» – musikere som hadde nådd toppen uten særlig innsats. Det var heller ingen musikere som hadde trent mer og hardere enn andre, uten å nå toppen. Ericsson og kolleger foreslo derfor at forskjeller i prestasjon ikke skyldes genetiske faktorer, men treningsmengde. Nærmere bestemt mengden målrettet og strukturert kvalitetstrening – såkalt Deliberate Practice (se faktaboks).
Ser vi på de beste spillerne i fotball, er det liten tvil om at de har trent mye, og 10.000 timer med trening og fotballaktivitet synes å være et fornuftig estimat for hva som ligger til grunn for en profesjonell fotballkarriere. Men det handler ikke bare om å trene mest. Det handler også om å trene best. De beste har ofte et bevisst forhold til hva de vil utvikle, og jobber med dette på organisert trening og egentrening.
Men hvorfor trener noen så mye og bra?
De siste årene har flere forsøkt å forstå hvorfor noen trener mye, mens andre ser ut til å miste interessen. I 2014 – det samme året som Tyskland vant VM – ble det gjort en studie som inkluderte 18 tyske landslagsspillerne i fotball. Her kom det frem at landslagsspillerne hadde drevet med mer løkkefotball og andre idretter som barn sammenlignet med spillerne som ikke nådde opp. Landslagsspillerne spesialiserte seg også senere i fotball.
Det er nemlig mye som tyder på at systematisk og målrettet trening fra ung alder øker sannsynligheten for at man går lei. Mens lystbetont og variert trening kan bidra til økt motivasjon til målrettet og strukturert trening i de viktige ungdomsårene.
Miljø i laget, relasjon til treneren, reisevei og foreldrestøtte er andre eksempler på faktorer som bidrar til å forklare unges opplevelser i trening og idrett.
EM-spillerne holder et utrolig høyt prestasjonsnivå. Hvor mye som skyldes genetikk er uklart. Men for å utvikle neste generasjon toppspillere er det trolig lurt å fokusere på det man har mulighet til å påvirke.
For de som blir best har som regel trent mest – og best.
Les flere innlegg i Vitensporten:
Idrett og sport - er det det samme?
Friluftsliv - når alt håp er ute?
Hvorfor er ikke kvinnefotball mer populært?
Dette betyr de nye aktivitetsrådene for deg