KVITFJELL (Aftenposten): Kristin Størmer Steira henger i stroppen. Hun vil så gjerne helt til toppen i skisporet, og da er det like greit å øve seg i fjellveggen. Klatringen i sommer og høst har gjort langrennsløperen godt. For selv om hun da er «utenfor løypa», er det nettopp en kombinasjon av fysisk aktivitet og mental utfordring som trigger henne. Og som hun tar med videre til vinterens mange gjøremål.
— Det aller beste ved klatringen er at jeg har fullt fokus. Jeg er til stede fullt og helt, og tenker ikke på noen andre ting. Sikkerhet er viktig, men det er godt å kjenne på frykten av og til. Mestringsevnen ved å klare det, og belønningen ved å komme til toppen, er fantastisk, sier 33-åringen.
Hun startet med denne idretten for tre år siden og regner seg fortsatt som nybegynner.
— Utover det å være utfordrende, befriende og spennende, er det også en veldig fin måte å være sosial på, være sammen med venner, oppleve ting sammen, både underveis, når toppen er nådd og etterpå, sier hun.
Over alt
Hun har klatret mange steder i sommer og høst, blant annet i Romsdalsalpene og i canadiske Banff. Det er nabobyen til Canmore, hvor forloveden Devon Kershaw bor, han som også er langrennsløper i verdenseliten. Men selv om han lenge har klatret, var den en god venninne, Marit, fra Molde som fikk Størmer Steira i veggen første gangen.
— Ja, hun dro meg med, utfordrer meg både inne og ute, og det ble raskt en aktivitet jeg likte godt, sier skiveteranen, som alltid har vært glad i naturen og fjellet. Derfor var det så fint at hun møtte Devon, som liker det samme. Og dermed var det heller ikke tilfeldig at han fridde på en fjelltopp i Nepal, eller at paret var på vestlandstur inkludert klatring sist sommer.- Bortsett fra Nepal-turen, som var tøff på grunn av høyden, men ikke så teknisk krevende, er Vengetindtraversen i Romsdalen den lengste og hardeste turen jeg har hatt. Det var mye krevende terreng, og desto viktigere å holde fokus, være skjerpet, særlig når en tenker på konsekvensene av å "glippe".
Hopper av
Snart skal Størmer Steira og forloveden kanskje få enda mer tid til slike aktiviteter og hverandre, for hun har varslet at denne sesongen kan bli hennes siste.
— Etter 15 år i verdenseliten er det kanskje på tide å gjøre noe annet, ler Størmer Steira, som ser frem til mye etter at karrièren er over:
— Få mer tid til kjæresten selv om han trolig ikke har tenkt å gi seg når vinteren er over, være i lag med familien, studere, jobbe og utfordre seg selv på andre områder. I fremtiden håper hun også å bli mamma.
Men akkurat denne sesongen er det VM i Falun som gjelder, og en god avslutning der. Løperen som har vært på så mange gullag i stafett, som har individuelle VM- og OL-medaljer, men ikke individuelt gull. Akkurat det drømmer hun om i Falun, og tror sjansen er størst i duatlon eller 30 km.
Men hun er fast bestemt på at det skal være en løper i topp slag som stiller på svenskenes VM-arena.
— Det er ikke noe poeng bare å bli tatt ut. Jeg har vært med på dette lenge og har en god følelse på at hvis jeg er god nok, så går jeg. Er jeg ikke god nok, har jeg ikke lyst til gå heller. Da er det i så fall fem andre jenter på laget som er bedre en meg.
Nyter finalen
Treningsopplegget er lagt litt om ved inngangen til denne sesongen. Antall treningstimer er redusert. Det er kortere økter og heller litt hurtighet på hver økt. Hun jobber for å være bedre rustet når rykket går.
- Hva er viktig for deg de neste månedene, hvis det er siste sesong?
-Jeg tror jeg må passe på å nyte dette livet, kose meg på samling og renn. Jeg blir mer og mer klar over at langrennskarrièren ikke varer evig.
- Gruer du deg til avslutningen?
— Jeg vet ikke om gruer er det riktige ordet, men at det blir vemodig å si farvel til et liv som er veldig bra. Det er klart det er tøffe tak til tider, men samtidig er det et privilegium å leve slik. Vi er veldig privilegerte som kan leve av det vi liker best.
Hun gleder seg til å være mer hjemme, selv om det kan bli base i to land. Størmer Steira trives svært godt når hun er sammen med Devons familie og venner i Canada. Hun var der så sent som i starten på september, og der ble det klatret igjen.
— Jeg henter mye inspirasjon og energi fra fjellet, enten det gjelder trening, klatring eller toppturer. I naturen blir det trening uten at man tenker på det, timene går uten at du merker det. Samtidig liker jeg også, spesielt nå om høsten, å være inne en mørk kveld med en god bok, god musikk og et glass rødvin. Det siste bør jeg kanskje ikke si? spør Størmer Steira og bryter ut i latter.
Langrennsløpere er ikke så veldig forskjellige fra de fleste andre.
Tour de ski, VM og en avslutning i Kollen tror veteranen kan bli sesongens høydepunkter. Hun håper i alle fall det.
Og hun vet godt hvordan det kjennes når hun er i form.
— Når man er i flytsonen, går alt bare på skinner. Jeg tenker veldig lite underveis.
- Hva gleder du deg ellers til når det ikke blir to treningsøkter daglig?
— At jeg slipper å tenke på å bli skadet og syk, og bare ta de turene jeg har hatt lyst til å ta i mange år. Mange ting har stoppet meg fordi jeg lever av at kroppen min presterer i langrennssporet. Jeg kan tenke meg toppturer i Lyngen og mer klatring. Det er så deilig å klatre utendørs. Da kjenner man virkelig at man lever.
Fakta
Kristin Størmer Steira
Født: 30. april 1981
Født i Rana, oppvokst i Tana, bor i Oslo
Klubb: IL Forsøk
Yrke: Langrennsløper, tar mastergrad i økonomi på BI
Meritter: Tre VM- og ett OL-gull i stafett, tre verdenscupseire. VM-bronse i dobbelt jaktstart (Oberstdorf 2005), VM-sølv og bronse (Sapporo 07), OL-bronse (Sotsji 2014). Her 3. plass sammenlagt fra Tour de ski. Har 2 NM-gull i friidrett, 5000 meter. Debuterte i verdenscupen på 30 km i Holmenkollen 16. mars 2002. Under OL i Torino 2006 var fikk hun tre individuelle fjerdeplasser. Hun var tilsammen 24 sekunder fra tre medaljer.