«Derfor bør ikke anken føre til skjerpet straff for Johaug»

KOMMENTAR: Anken betyr ikke bare en forlenget pine for Therese Johaug selv. Den skal også banke fastere et regelverk som er diskutabelt.

Publisert:

Aftenpostens kommentator Ola Bernhus. Foto: Vegard Grøtt

  • Ola Bernhus
Denne artikkelen er over tre år gammel

Når det internasjonale skiforbundet (FIS) velger å anke dommen opp til CAS – idrettens internasjonale voldgiftsrett – så er det fordi de mener at dommen på 13 måneders utestengelse er for mild. FIS stiller ikke spørsmål ved beskrivelsen av det som skjedde, men mener at Johaug var så uaktsom at straffen må være høyere.

Les også

FIS anker Therese Johaug-dommen: - Hun er skuffet og lei seg

Avgjørende

FIS legger vekt på at esken med leppekremen var tydelig merket, og at hun burde vært spesielt årvåken siden kremen var kjøpt i utlandet.

Dette er sakens avgjørende punkt. Deler CAS dette synspunktet, eller mener de at Johaug gjorde det hun skulle ved å spørre legen sin før hun brukte kremen?

Det avgjør om de 13 månedene blir stående, eller om det blir en utestengelse på inntil to år.

Det betyr ja eller nei til OL for Therese Johaug.

Les også

Tårevåte Bjørgens beskjed til Johaug etter gullet

En liten sak ble stor

Det er her det skurrer for folk flest. En vond leppe, en leppekrem og et feilaktig råd fra en høyt kvalifisert lege, skal det måtte ha slike konsekvenser? Nei, ikke i det virkelige liv, det vil si livet utenfor idretten. Det er derfor denne saken virker så fullstendig ute av proporsjoner.

Men at straffen skal være proporsjonal med forseelsen, det gjelder kun utenfor idretten.

Der skal også tvil komme tiltalte til gode, og der må påtalemyndigheten legge frem bevisene.

Idretten aksepterer ikke tvil, idretten legger bevisbyrden på den som er mistenkt, idretten ser bort fra om stoffet egentlig er prestasjonsfremmende og idretten ser bort fra om den påståtte dopingen kan skyldes en feil.

Hva er doping?

Mange har trodd, inntil Johaug-saken dukket opp, at doping er å innta et ulovlig stoff i den hensikt å jukse. Hvordan kan da et stoff som i den aktuelle dosen ikke er prestasjonsfremmende, bli rammet av doping-regelverket? Og hvordan kan en utøver idømmes yrkesforbud dersom det ikke er bevist at hun/han har brukt et ulovlig stoff i den hensikt å bli en bedre utøver?

Svaret er at idretten tillater seg det, i dopingjaktens navn. Hun hadde et ulovlig stoff i kroppen, basta.

Les også

Landslagssjefen legger seg flat etter Johaug-uttalelser

Får vi debatten?

Langrenn er en liten idrett, men likevel har Johaug-saken fått så mye internasjonal publisitet at den kanskje vil føre til en ny gjennomgang av WADA-koden, den som anviser straffenivået i dopingsaker.

Kanskje det til og med blir slik, når reglene er gjennomdiskutert, at bevisbyrden flyttes fra utøveren til påtalemyndigheten og at rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode, slik som i sivile straffesaker.

Kanskje vi til og med kommer så langt at vi får en ordning lik den som roeren Olaf Tufte har foreslått, et gult kort – en advarsel - til den som ikke har dopet seg bevisst.

Les også

Olaf Tufte frykter dopingsabotasje: - Det er veldig enkelt

Hva tjener dopingarbeidet?

Vil det hemme arbeidet mot doping om dopingjussen tilpasses sivilsamfunnets straffeprosess? Ja, mange frykter det, og det er det mulig å forstå, for dopingproblemet er dypt alvorlig for idretten.

Men det er også mulig å mene at dopingarbeidet faktisk vil stå sterkere dersom det er i tråd med rettssamfunnets prinsipper. Dopingarbeidet bør ikke bringes i vanry på grunn av et regelverk som er i strid med alminnelig rettsoppfatning.

Derfor bør ikke anken føre til skjerpet straff mot Therese Johaug.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Therese Johaug
  2. Johaug-saken
  3. FIS
  4. Langrenn