— I debatten som pågår nå er antall lag og kunstgress det store problemet. Det er mye synsing, hyling og skriking, men ikke fakta og en erkjennelse av at vi er akterutseilt på de fleste områder, fra spillerutvikling til ledelse, til klubber og landslag, til det ferdige spillet 11 mot 11. De norske klubbene ble slått ut før gruppespillene i Europa-cupene.

A-landslaget har hatt en blytung periode. Og U21-landslaget ble ydmyket av England.

Debatten de siste ukene har handlet om kunstgress eller ikke. Om vi har riktig landslagssjef eller ikke. Om vi har for mange lag i eliteserien.

Per Joar Hansen har en litt annen inngang til problematikken: Han mener norsk fotball må se nedover i systemet – og hva som gjøres der.

Artikkelen fortsetter under bildet

Per Joar Hansen har studert utvikling av unge fotballspillere i hele Europa. Han slår fast at her ligger Norge langt etter. Foto: Erlend Nesje

De siste 15 månedene har "Perry" besøkt en rekke klubber og ett forbund (Island) i Europa på oppdrag for Norsk Toppfotballsenter. Den tidligere RBK-treneren har gjort mange funn som han mener norsk fotball bør ta lærdom av.— Jeg tror vi kanskje er for dårlige til å ta innover oss de brutale fakta. Vi har det bra, vi koser oss, vi har det trivelig. Men hvor viktig er det for oss å skape gode fotballspillere? Det er mange klubber som jobber godt, men vi må bli bedre på alt. Verden er annerledes utenfor oss, konstaterer "Perry".

Tore André Flo er trener for Chelseas 14-åringer. Han opplever et helt annet fokus på utvikling av unge spillere enn i Norge :

Noen av funnene

På sine Europa-reiser har han kommet over mange oppdagelser:

  • Trenerne har langt bedre utdannelse enn i Norge. De fleste ungdomstrenerne på Island er høyskoleutdannede. At foreldre er trenere forekommer nesten ikke. Ofte er trenerne over 50 år.

  • Atletico Madrid har i sin læringsskole 3600 sammenhengende treninger fra alderen 8 til 19 år. Samtlige spillere som går "Atletico-skolen" må gjennom "pensum".

  • Det er systematikk bak alt som gjøres. I Spania lærer spillerne offsideregelen som 8-åringer, og det markeres/øves på dødball fra samme alder.

  • Det er egne metodologi-mentorer som kvalitetssikrer både trenere og spilleres arbeid både før og etter økter.

  • Det trenes på riktige tidspunkter av dagen, som gjør at både kvalitet og konsentrasjon blir optimal. Malmö og IFK Göteborg har for eksempel egne skoleklasser på stadion. Kravet til spillerne er at de må på skolebenken for å være med videre. Malmö FF har levert de beste skoleresultatene i Malmö-regionen. FC København er også i ferd med å bygge egen ungdomsskole.

  • De beste spiller mot de beste i hele Europa fra 8-årsalderen. Det spilles kamper hele året, i en syklus som gjør at treningene er det viktigste, mens det i Norge ikke er kamper i aldersbestemte klasser i skoleferien. I Breidablikk er det faste treninger én gang i uken for 5-åringer. De beste spiller mot de beste fra de er 8 år, der selekterer de bort de beste fordi de ødelegger for resten på treningene. De dribler, resten kikker på.

— I Norge er vi best på "lengst mulig". Vi har et mål om å ha flest mulig lengst mulig. Der er vi i verdensklasse. Vi har vinter halve året, alle skal med. Vi har syv divisjoner, vi viser 5. divisjon på TV, der er vi i verdensklasse. Vi kan jo stille spørsmålet: Har vi syv divisjoner i for eksempel svømming? Eller dans, orientering, alpint, langrenn eller friidrett? Der er vi ganske tidlig differensiert og selektert, sånn er det i alle idretter. Er du ikke god nok som 14-åring i alpint, så blir du ikke med. Hvorfor er det ikke slik i fotball, undrer Hansen og fastslår:

— Ikke pakk ungene inn i bomull, en del av livet handler det om å takle det å bli valgt bort.

Island: "Selv-selektering"

"Perry" har besøkt Stjärnan, Breidablikk og KSI, det islandske fotballforbundet.

— På Island har du lov å være god, du har lov å ta en fight, det er lov å være uenig. Det preger også idretten. Der driver de selv-selektering, ungene møter opp der de kan bli gode. De plukker ut seg selv: Hvis du tror du kan bli god i håndball, møter du opp på håndballtrening. Hvis du tror det er fotball du kan bli god i, så møter du opp der. På Island kjører de ungene fra skolen klokken 15 til en hall der du kan spille fotball, håndball og basketball, så går ungene til de ulike treningene. De får velge selv. Og så trener de med profesjonelle trenere. Der blir de selektert fra de er 6–7 år. Det islandske forbundet sier at det bryr de seg ikke om. Sånn har det alltid vært, og det må vi akseptere. Det er deres inngang. Lik det eller ikke, men slik gjør de det. På Island er de så gode når de er 15 år at de blir kjøpt opp av akademiene i Europa. I Norge er mentaliteten: "Det var et godt forsøk, det var synd at du skjøt over, bedre lykke neste gang!".

Les kommentaren fra Lars Tjærnås:

Nederland: 73-åring trener 17-åringer

På klubbesøk i nederlandske Heerenveen så Hansen klubblegenden Foppe de Haan (73) i aksjon på treningsfeltet. Trenerveteranen er Nederlands svar på Nils Arne Eggen, han bygde Heerenveen opp fra å være 4. divisjonsklubb til å bli topp tre-fire i Nederland nesten uten midler.

Disse guttene har ikke hatt mye å juble for de siste 12 månedene. Norsk landslagsfotball er i en bakevje. Muligens kan det handle om måten vi utvikler fotballspillere i dette landet. Foto: Vegard Grøtt, NTB Scanpix

— Han er nå U17-trener i klubben. Da tenker jeg litt på hvordan vi bruker våre ressurser: Hvor mange 70-åringer går rundt og trener et U17-lag? I stedet for å bli "sendt på skraphaugen" er han inne og trener guttelaget. Tenk for en motivasjon og inspirasjon de føler ved å ha han som trener. Og så har du 40-åringen som går ved siden av ham under treningen, for å lære og bli inspirert. Det er litt av poenget; Haan går inn og gir sine instrukser, dette skjer tre-fire ganger i uken.Da Dennis Bergkamp var ferdig i Arsenal skulle han bli trener i gamleklubben Ajax. Han ble sendt ned for å trene småguttelaget, men Bergkamp fikk ikke gjøre det alene.

— Han måtte gå sammen med en mentor. Bergkamp måtte lære, det var hans start i trenergjerningen. Det er en bevisst tanke bak det: Skal du lære systematikk og pedagogikk, lære ledelse, lære hvordan klubbens identitet skal gi seg uttrykk på banen, så må du gå sammen med mentoren. Det skjer aldri i Norge, det er i så fall sjelden.

Spania: Tydelig læreplan

I Valencia fulgte Hansen treningene fra U8 til B-laget i løpet av en uke.

— Der har de en læreplan. I første klasse skal du lære det, i andre klasse det, og i tredje det. Hvis du ikke har lært det i annenklassen kan du ikke begynne i tredjeklassen. De har en klar plan på hva spilleren skal lære fra U7 til A-laget. I Spania har de en vanvittig systematikk og struktur på det de holder på med. Det er en klar plan over alt de holder på med.

Som for eksempel i Atlético Madrid.

— Der har de 3600 treninger fra 8 til 19 år som henger sammen i et pensum. Da er det en plan bak det. I en 14-dagersperiode skal en lære det og det. De er veldig opptatt av hvorfor, det stilles hele tiden spørsmål, det diskuteres. Hele tiden følger metodologi-ansvarlig med på treneren i det daglige arbeidet for å få mest mulig effekt. De mener at de har et "læringsvindu" som må utnyttes, mens vi i Norge mer eller mindre sier "spill fritt". De bruker alle vinduene med en klar plan for hvordan påvirke spilleren best mulig i 8–10 år. Planene for øktene blir gått grundig gjennom i garderoben, så er det ut på feltet for å trene. Treneren kjører øktene, med en metodologi-ansvarlig på sidelinjen som følger nøye med. Treningene blir filmet, spillerne blir så evaluert foran hverandre, og da har det skjedd noe med dem: De har tatt imot læring. Det er en systematikk rundt det å forstå hva en trener på, der er Spania i verdensklasse. Vi i Norge kan sikkert ha ei økt som er like god, men jeg er ikke sikker på at den henger like mye sammen etter 3600 timer.

Les kommentaren fra Ola Bernhus:

Sverige: Skole + trening = sant

Hansen har besøkt Malmö FF, IFK Göteborg og FC København. Han konstaterer at de har fått et forsprang på norske klubber ved måten de har tilrettelagt fotballtrening med skolegang.

— De tilrettelegger på en mye bedre måte og har sett en markant forskjell på læringsutbyttet. I Malmö og Göteborg, skandinaviske toppklubber vi bør sammenligne oss med, har de skoleklasser og treningsfasiliteter samlet på stadion. På samme sted har de hotell, klasserom og alle fasiliteter for trening, skadeforebygging og oppfølging. De har ungdommer i skoleklasser fra de er 13 til 19 år, de har full kontroll. De er knallharde på at elevene skal gjøre det bra på skolen. Malmö FF sitt opplegg er blitt så bra at det er blitt laget fem andre klasser i Malmö- og Øresund-regionen med samme opplegg. I Norge sliter vi med å gi 15-åringen fri til en kvalitativ trening på dagtid, fordi han skal ha kunst og håndverk! Sverige har allerede et forsprang på 2–3 år. Vi sliter med å få våre spillere inn i dette regimet, sier Hansen og fastslår med et hjertesukk:

— Har vi god nok beredskap for å takle motgang i "generasjon Z" som har bare "likes"? Er sulten stor nok når en 18-åring tjener 800.000 kroner i Tippeligaen? Da tenker jeg at det er vår plikt som trenere å skape den sulten.

Dette synes Kasper Wikestad om kallenavnet «Skrikestad» — få med deg denne ukens Aftenpodden Sport: